Ammetåka har meldt sin ankomst

  • Lette i evigheter etter nugattien.. For jeg la jo den i skapet hvor den alltid bruker å stå!
    Ehm.. Nei, den fant jeg til slutt i kjøleskapet. Veldig enkelt å smøre den utover brødskiva da, eller?

 

  • Skiftet en tissebleie på William i full fart i sofaen her om dagen. Og sa dette til den snille, hjelpsomme Edvard:
    "Kan du ta denne bleien for meg du? Bare ta åsså legg den i kjøleskapet.." Haha, SØPPELSKAPET!!

 

  • Kjørte hjem fra butikken i nabobygda her om dagen og jeg er en av de som sjelden orker å bruke blinklys, men vet du hva?
    Jeg blinket i en SVING, hahaha :-D

 

Den der ammetåka er litt gøy også, i allfall når man tenker over hva man har gjort i ettertid. I tillegg sier jeg så mye rart, bytter plass på ord i setninger slik at det høres helt utrolig rart ut. Som f.eks "Vent litt Edvard, jeg skal bare sette stekeovnen i kaka før vi kan tegne.." Man hører fort hvor teit man ordlegger seg, og om jeg ikke merker det selv gjør Edvard meg oppmerksom på det. Han legger merke til alt. Dere skulle bare sett ansiktsuttrykket hans da jeg sa han skulle putte tissepleien til lillebroren sin i kjøleskapet, han lo så tårene trillet og sa "Men mamma da, du mener vel søppelskapet?".

Har du noen morsomme historier fra ammetåka? Eller bare noen setninger som kom ut litt feil?




Den mest krevende jobben?

Den mest krevende jobben

Mange tror man må dra ut døra kl 07 hver ukedag og være borte til 15/16 for at det skal kalles en jobb. Enten det å sitte på kontor eller gjøre praktisk arbeid. Det er vi mammaer levende eksempler på at det ikke er tilfelle. Vi er hjemme stort sett hele tiden, men vi ligger altså ikke på latsiden. Hjemmeværende mamma er en 24/7 jobb. Vi "jobber" på dagtid og på natten. Det er faktisk en fulltidsjobb som krever oss både fysisk og psykisk. Vi rydder, vasker og steller i stand hjemme i tillegg til å ta oss av barna.. *kremt*.. Så lenge den lille babyen tillater det så klart. For nei, det er ikke slik at vi har "så lite å gjøre" og at vi har en rolig hverdag. For det er ikke slik at vi alltid har perfekt hjemmelaget middag til mannen i huset kommer hjem, et strøkent hus og selv står der nydusjet og vakker. Tvert imot. Her kommet ofte mannen hjem til en kjæreste som står med håret i en ball, gulp på genseren og som oftest i joggebukse eller favoritten da - rose ullundertøy longs fra Kari Traa. Her er et eksempel på hvorfor:

Natta startet bra med en sovende gullgutt og jeg fikk meg noen timer på øyet. Halv 4 startet sirenene på 6 uker i senga ved siden av meg. GI MEG MAT! Og da var det frem med puppen et kvarters tid. En fin kosestund i natten♥ Midt under rapingen skjer det noe stort i bleien og vi tar turen ned på badet for å skifte. Kom oss opp i senga igjen, og lille gulpet en middels stor flom utover seg selv og meg, som da resulterte i å stå opp for å skifte nattdrakt på han og ammebh på meg selv. Vel opp i senga atter en gang, koste litt og prøvde å få opp enda en rap. Men i stedet for rap hørtes lyder i bleien som fra en voksen mann, og der var den fylt igjen. Vi gikk ned på badet, og der ser jeg at bleien ikke holdt all massen, så nattdrakten hans og magen min var full av gul babybæsj.. Halv 6, da sovnet vi igjen etter natteranglingen. Og tror du da vi fikk sove lenge? Nei, bare en time, for da voknet altså storebror på 3 år. Han hentet jeg og la ved siden av oss og forklarte at det fortsatt var natta og vi måtte sove leeeenge. Lillegutt fant ikke roen, så han sovnet på brystet mitt, noe jeg synes er så godt, men gjør det bare til nød. Man kan ikke skjemme bort babyene heller. Etter å ha havnet i drømmeland kjente jeg noe kile meg i ansiktet. Joda, storebror kjedet seg, så han måtte da vekke oss også. Du kan tro jeg skvatt da jeg åpnet øyene og så rett i et ansikt. Så fjern av alt styret om natten at jeg helt hadde glemt hvordan vi lå og at storebror hadde kommet inn. AMMETÅKE! haha

Vel, dagen startet med å stelle begge barna på vårt lille WC i hovedetasjen, da jeg hater å gå ned kjellertrappa med begge. Har vegghengt stellebord, slik at lille kan ligge der når jeg vasker storebroren rett under. Har da alltid øyenkontakt med begge, veldig realt da de vil ha oppmerksomhet ganske så samtidig begge to. Deretter en rolig frokost. Det vil si, jeg og Edvard spiste mat og William satt pent i newborn setet.. Enn så lenge.. Kolikken meldte sin ankomst og det eneste som kan få William til å stoppe å gråte en liten stund da, er å ha vannkrana på full guffe. Det liker han. Så da fikk jeg spist jeg også. Veldig greit å ha slike råd, for da får han fokuset over på noe annet og glemmer at han har vondt en liten stund.

Etter frokosten ville William ha mat og Edvard ville se film på netflix. Så da ble begge fornøyde og jeg fikk da en rolig stund i sofaen hvor begge barna fikk det de ønsket. I sofaen ble jeg sittende, for William hadde så masse vondt i magen og det eneste som da hjalp var å ligg sovende på mitt fang, på magen. Koppen med ammete rakk å bli kald, for den ordnet jeg til frokosten og glemte selvfølgelig av den. Men den gjør vel susen uansett temperatur, så jeg drakk den og tittet litt på vennebyen sammen med storgutten. Her går det i repriser hele dagen, da han ELSKER vennebyen, spesielt den som handler om jul. William sov og sov, våknet med litt raseri og sov igjen. Innimellom var han lys våken der han bare lå å stirret meg rett i øynene og ga meg verdens VAKRESTE smil♥ Edvard ville bygge lego sammen med meg, men det fikk vi desverre ikke til. Ikke i dag heller. Det gjør vondt å må si nei så så ofte til han.. Heldigvis er han verdens mest forståelsesfulle, så det går heldigvis greit. William har vært på behandling for kolikk, og når den er 100% borte skal vi bygge lego ofte, for det er gøy! Og slik er det å være mamma til to, det blir litt snudd på hodet for alle parter. Spesielt for Edvard, han har vært vant med min fulle oppmerksomhet konstant. Nå må den deles. 

Og vips, der var klokka 15, og bare en time til mannen i huset kommer hjem. Middag sa du? Oi...
Sminke og fine klær sa du? Ups... Men, barna kommer først, alltid♥ 

Ja, jeg har en krevende "jobb". Men det er den herligste, beste, mest fantastiske og givende "jobben" som finnes. Og jeg føler meg så HELDIG som har to vakre, perfekte gutter.
Mammapermisjonen skulle ha økt fra 1 - 2 år, for denne tiden får vi aldri igjen. Og barna trenger oss♥




Verdens vakreste bursdagsgave

Den 17.09 kl 00.55 ble jeg mamma for andre gang, til en perfekt gutt på 3995 gram og 52 cm lang <3

Den datoen var både termindatoen og min bursdag, så jeg fikk altså verdens vakreste bursdagsgave! Ingenting kan måle seg med den :-) Lykke!




Babyrommet

En liten oppdatering på babyrommet. Nå er sengekanten på plass, nå mangler bare sengekantbeskytteren. Jeg har vært litt opptatt i det siste, så diy-prosjekter og blogg har kommet i siste rekke. Hvorfor får dere vite snart :-)




Les mer i arkivet » Februar 2016 » Januar 2016 » Desember 2015


Hei! Jeg er ei jente på 24 år som er over middels interessert i interiør. Jeg bor i ei lita bygd sammen med min forlovede og vår sønn Edvard, vi venter barn nummer to på september i år. Er for tiden hjemmeværende og skal starte noe eget etter hvert. Du finner meg også på instagram: monicafrandsen :-)

For kontakt:
monicafrandsen@hotmail.com











hits