Årets ferietur del 2

Etter en laaang dag i hunderfossen dro vi til Barnas Gård. Jeg hadde store forventninger til det stedet og gledet meg masse. Hadde fortalt Edvard at vi skulle se på dyr en av dagene og han snakket ikke om annet. På grunn av varmen, alle menneskene og all den køa i hunderfossen var Edvard egentlig klar for å dra hjem til leiligheta å ta en time-out, men vi tok sjansen på å dra innom dyrene med det samme vi var i nærheten. Og det angrer vi IKKE på♥

Det første som møtte oss der var kjempesøte kaniner som vi fikk kose med og holde om vi ønsket. Ingen ansatte som gikk rundt å passet på, så her var det bare å føle seg som hjemme. Og det passet oss kjempebra, for vi elsker dyr!

Edvard fikk både mate kaninene og ha en på fanget å kose med en stund. Han smilte konstant fra øre til øre og hadde det midt i blinken.



Når vi gikk videre på området dukket det plutselig opp vaktler, veldig søte små høns. Edvard finnes ikke redd dyr, så han løp bort og plukket opp en av de. Jeg var redd de skulle bite, men de var nok vant til håndtering og likte kos. Inne i området til hønene og vaktlene tilbringte vi masse tid, for Edvard nektet å dra derifra. Han forelsket seg sånn i disse fuglene og ønsket så veldig å få ta med seg en hjem♥ Så her kommer de vakreste feriebildene jeg noensinne har tatt, og det er av vår dyrevenn!

Har dere sett noe så nydelig?? Susser på lille fuglen♥








Nesten så vi skulle bodd på en stor gård med alle slags dyr, for de bringer så mye glede!


"Vent da mamma, jeg skal bare fange denne fuglen og gi den en kos før vi drar"


Fantastiske, snille, gode Edvard♥

Etter at vi greide å få med oss Edvard bort fra vaktlene (det tok tid), oppdaget han enda flere fine og snille dyr. Han slapp hånda mi og løp bort til alle slags dyr. Det var kun ett av de dyrene som gikk fritt han ikke fikk tak i, og det var ei hvit geit som bare løp når han nærmet seg, ha ha, det er vel egentlig ganske forståelig at de løper fra barn om de har sjansen til det ;-)  Edvard koste med geiter, hester, ja til og med en Emu fikk han tak i. Da han løp bort og tok tak i hodet til Emuen som stakk ut gjennom nettinggjerdet fikk jeg litt panikk, så det ble det ikke noe bilde av. Men her er enda fler bilder av Edvard og de fantastiske dyrene på Barnas Gård♥











Om du noen gang skal i nærheten av Øyer eller skal til hunderfossen, anbefales Barnas Gård på det aller sterkeste. Her er det rent og pent, lykkelige dyr og et herlig område for både voksne og barn. Hit skal jeg tilbake så fort som overhode mulig♥




Årets ferietur del 1

I år ble ferien tilbringt her i Norge. Ettersom jeg går gravid og plages veldig mye med kynnere tok vi ikke sjansen på å reise så alt for langt. Vi bestilte oss en feriepakke hos hunderfossen og ble boende på hafjell i 3 døgn. Leiligheten var helt topp med to soverom, bad, stue og kjøkken. Første dagen gikk med til kjøring og utpakking i leiligheten, da det tok over 5 timer tilsammen med de små stoppene vi hadde for å strekke på beina. Dagen etter sto vi opp i rett tid og dro forventningsfulle til Hunderfossen. Edvard var helt vill, været var perfekt og vi gledet oss til å nyte dagen der. 


Trollet snakker han om enda, forteller alle at han har sett et stort troll og at han satt på foten til trollet. Det var stas bare det å komme inn i den store parken og han fikk allerede da masse positive inntrykk. Vi sto ofte i kø på de forskjellige attraksjonene, men da det ble vår tur trakk han seg til fordel for å prøve noe annet. Det ble visst kjedelig å stå så mye i kø for en 3-åring, og det var tydelig at vi ikke var den eneste familien som dro etter været denne dagen ;-)


Gravemaskin er en STOR favoritt og dette var midt i blinken for Edvard. Heldigvis ikke så lang kø og han fikk grave lenge. Jeg synes det er veldig positivt at slikt er gratis så lenge man har betalt seg inn, slik at alle barn får prøve det de vil og så ofte de vil. Som regel koster det å komme inn i parker og i tillegg må man betale for enkelte attraksjoner. Men hunderfossen var kjempebra :-)


Det å få ta førerkortet på en lastebil hadde jeg snakket med han om på forhånd, og det var parkens høydepunkt. Skikkelig gøy å få kjøre "ekte" lastebil og få et førerkort utdelt etterpå. Denne attraksjonen var veldig populær, og det er forståelig for det var så fint ordnet hele området. Førerkortet skal bli pent oppbevart, for dette kommer han til å huske lenge :-)


Radiostyrte biler er noe han alltid har hatt lyst til å prøve, og her kunne man være 90cm høy sammen med følge av en voksen. Edvard er 100cm så jeg tenkte dette var midt i blinken og kom til å passe han utmerket. Der tok jeg litt feil.. Bilene krasjet hardt og heldigvis skjønte pappaen at det kom til å bli noen harde sammenstøt og holdt godt rundt han. For å si det sånn, Edvard spurte ikke om å få ta disse en gang til.. 


Ettersom jeg er gravid var det ikke mye jeg tok sjansen på å ta, da vi helst skal holde oss unna fart og spenning mtp komplikasjoner om noe skal skje. Men da jeg fikk øye på denne raftingen tenkte jeg at den passet perfekt, for den gikk i grei fart og så veldig ufarlig ut. Jeg og Edvard gledet oss og var skikkelig spente på å ta en slik båt som han kalte det. Men man kan ta feil av å stå å se på ting langt ifra, for det var harde støt i forhold til hva jeg trodde. Men jeg holdt godt rundt Edvard og passet på å ikke sitte inntil med ryggen slik at jeg slapp de verste støtene. Ellers var denne kjempegøy og herlig!



Denne derimot, den var kjempegøy for både far og sønn :-) Ikke for fort, ikke for høyt og ikke så alt for skummelt. Her hadde de ei kø for voksne og ei kø for små barn, slik at de kunne ha litt forskjellig tempo og høyde på skipet. Supert!


Det smilet der sier vel sitt♥

Vi spiste en herlig lunsj på en av kaféene der inne, nydelige vafler med gode jordbær inni!
Hunderfossen kan anbefales på det sterkeste, men da for litt større barn enn 3 år :-)




Se så flott!

Min aller første kunde og jeg er strålende fornøyd med resultatet :-D




Forbaska ammepress

Nå når det nærmer seg barn nummer to dukker selvfølgelig ordet amming opp igjen, ofte. Jeg ammet Edvard til han var 5 måneder, da måtte jeg gå over til morsmelkerstatning fordi jeg ikke produserte nok selv lenger. Og jeg prøvde ALT, og jeg sleit med ALT. På sykehuset da Edvard ankom denne verden, la de han såklart opp på brystet mitt. Men det jeg ikke forventet var et ammepress allerede da. De spurte ikke om jeg ville amme, men rett og slett bare pakket puppen i munnen på han. Jeg som sto bakerst i køa da Gud delte ut disse puppene hadde da vel ingen melk enda.. Ingen tegn til at de var påvirket av alle graviditetshormonene heller.. Og det tok faktisk 14 dager før produksjonen var ordentlig i gang, så under sykehusoppholdet prøvde jeg å stimulere med pumpe også ga vi Edvard morsmelkerstatning fra kopp frem til melka kom fra meg. Men hver eneste natt kom de inn og presset meg til å prøve. Jeg ble SÅ JÆVLIG sår, like før puppen ramlet av. I allefall føltes det som om puppens siste øyeblikk var kommet. Vel hjemme ble det mer ro og vi tok ting som de kom. Når melka kom for fullt gikk ammingen suverent og vi hadde mange fine stunder. Den kontakten man får med den lille i matingen er fantastisk, han lå konstant å så meg rett inn i øynene! Etter første kontroll hos helsesøster trodde hun ikke at jeg hadde melk selv om Edvard vokste og la på seg. Så vi var på kontroll hver uke, hvor hun faktisk lyttet på puppene ved amming og stresset meg. Ikke før han gulpet enormt mye fikk hun tillit til at jeg faktisk hadde mat å gi. Etter dette fikk jeg utallige mange ganger brystbetennelse, gråt for hvert måltid han spiste og fortsatt presset jeg meg selv til å fortsette. Dette fordi alle er så fokusert på amming. Det er jo så lettvint, billig, koselig og best for barnets helse. Nei, det er ikke lettvint når melka kommer seint. Nei, det er ikke billig når man må ha brystpumpe, kopper og morsmelkerstatning. Nei, det er ikke koselig når man har en smerte som ikke ligner grisen pga betennelse. Og nei, når man sliter har man ikke det bra. Og har ikke mor det bra, har ikke barnet det bra.. Selvfølgelig hadde vi det ofte koselig mellom disse periodene, hvor vi bare lå og hadde øyenkontakt og koste, det å vite at han får den beste næringen som finnes, den kontakten man får.. Så jo, amming er koselig om man virkelig får det til <3 

Det som er irriterende er bedreviterne på alle forum.. "Amming er det beste", "ikke gi morsmelkerstatning så lenge du har melk selv", "gi morsmelk til barnet ikke ønsker mer selv", "dårlige mødre er de som velger å ikke amme", "billigst og best med morsmelk", "hvorfor ammer du ikke?"

Hvem er de til å bestemme hva som er best for akkurat DEG? Det er positive ting med å amme bare i starten også. For da slipper du den kampen med puppeavvenning, du får barnet fortere vant med fast føde og du slipper presset og et eventuelt slit med ammingen om du skulle fortsatt :-) Og jeg har bestemt meg for å prøve denne gangen også, og går det ikke så går det ikke.. Jeg har ingen ønsker om å amme til han er 4 år, jeg har faktisk bare et ønske om å få amme den første tiden, og tørr ikke tenke lengre frem enn det når det kommet til amming..




Ikke alle får gode ferieminner..

Det er ikke bare gode ting man opplever på ferie. Jeg er sjokkert over hvordan enkelte foreldre er mot barna sine. Når en familie drar til en slik plass som dette, Hunderfossen og lilleputthammer.. Er det da for å ha det greit selv, eller for at barna skal få en tipp topp ferie med bare gode minner? Noen ganger blir jeg i tvil, for utrolig mange gir ikke barna bare gode minner og opplevelser på en slik ferietur. Jeg får vondt inni meg av enkelte ting jeg ser og overhører. Det er alt fra foreldre som ikke orker å bli med barna sine på diverse aktiviteter i parkene til de som river og sliter i overarmen på de små barna sine for å få de til å gå fortere..! I går så jeg et barn på knappe 2 år som var sliten, trøtt, lei og varm etter en hel dag i Hunderfossen. Hun gråt og viste et sterkt ønske om å få trøst og kos. Foreldrene var sinna og ba henne holde munn og roe seg ned. Når den lille jenta ikke fikk det behovet hun trengte kom raserianfallet.. Det mor da gjør sitter som støpt i minnet mitt.. Hun tar et hardt tak rundt overarma, løfter barnet opp etter den og rett og slett slenger henne opp i vogna! Etter ARMEN, er det mulig :-( Jeg satt der med en klump i halsen, for slikt synes jeg er skikkelig STYGT! Hvorfor ikke bare gi barnet trøst, fortelle at vi snart skal dra hjem og faktisk avslutte dagen når de små har fått nok. Det er jo på grunn av de at vi drar på en slik tur, er det ikke?

I lilleputthammer er det kveldsshow med vennebyen, men vår sønn på 3 år har faktisk ikke sett det. Han er egentlig avhengig av dupp på dagtid noen ganger fremdeles, men da vi er her legger han seg heller bittelitt tidligere om kvelden. Så når klokka nærmer seg show er han sååå klar.. Og da går vi hjem, spiser litt mat, ser barnetv og kobler av litt før senga kaller. Jeg kunne jo selvfølgelig tenkt meg å sett showet sammen med han for å gi han enda flere gode opplevelser, men så trøtt som han er ville det nok blitt omvendt. Så vi følger ikke klokka og aktivitetene som er, vi følger han <3

En annen ting jeg reagerte sterkt på denne ferien var et foreldrepar som ikke fulgte med på barna sine for fem flate øre.. Den minste på ca 2 år satt å spiste på ei stor pølse, og pølser er det blitt snakket SÅ mye om at skal skjæres i biter pga at barn lett kan sette de i halsen. Etter ei stund hører jeg mor bli litt stressa, hun spør far hva som er galt med barnet på 2 år, for han ser litt annerledes ut. Joda, pølse i halsen.. De løftet opp den lille og ristet til biten kom opp. Jeg var så redd noe skulle gå fryktelig ille og greide ikke å slutte å følge med på situasjonen. Jeg håpet at de hadde blitt litt skremt og faktisk skjærte opp maten, men neida, de hentet bare mer ketchup og lot barnet fortsette som om ingenting hadde skjedd.. Ikke så de på han heller, de var alt for selvopptatte. Kall meg gjerne overhysterisk, men det synes jeg er bedre å være enn å ikke bry seg i det hele tatt, spesielt når det handler om barn. 2-åringen og en litt eldre bror forlot bordet og gikk til lekeparken etterpå, og var det noen som passet på? NEI..

Heldigvis har vår sønn hatt en helt perfekt tur og jeg kan med hånda på hjertet si at vi har gitt han en ferietur han kommer til å huske lenge. Ved leggetid snakket vi om opplevelsene, og han ramset opp det han likte aller best, med et STORT smil. Men jeg skulle ønske alle barn satt igjen med gode opplevelser, fine minner og en tur som handlet om de og ikke foreldrene..

 




En perfekt dag

Åh, vi har hatt en så utrolig flott dag! Vi startet med hunderfossen, noe som er en stor og flott park for store og små. Edvard på 3 år er kanskje litt for liten for det meste der inne enda, men han hadde det helt supert uansett. Han fikk kjøre gravemaskin, tog, prøve rafting, ta førerkort på lastebil, kjøre bil etc. Men dagens høydepunkt for han var Barnas Gård. Herlighet så perfekt. Snille dyr, rein og fin plass, passelig mengde med folk der inne, nydelige dyr og imøtekommende ansatte. Edvard fantes ikke redd noen av dyrene, så det første han gjorde var å plukke opp en løs liten fugl. Disse ville han så gjerne ta med hjem, søte gullet mitt. Han fikk holde kaniner, fugler, kose med lama, geit, hest osv.. De aller fleste bildene ble tatt med speilrefleksen, så flere bilder kommer over helga da jeg får tilgang på pc.

I morgen er det meldt regn, men håper det blir oppholds uansett. For da skal vi i lilleputthammer og i et badeland. Har ikke vært i lilleputthammer siden jeg selv var lita, så jeg gleder meg! Håper vi får en like flott dag i morgen også. Det var iallefall en meget lykkelig gutt som la seg til å sove i kveld :-)




En liten oppdatering

I dag har vi sittet i bil i over 6 timer.. Vi ankom lillehammer kl 16 i dag og har spist middag og sjekket inn på hafjell. Kjempefine leiligheter som er veldig greie. Jeg visste ikke om vi fikk adskilt soverom en gang, men vi har to soverom, stue og kjøkken, gang og bad :-) passer oss utmerket. Edvard sloknet kjapt i senga selv om det er et nytt fremmed sted. Ligger i køyseng og er storgutt på ferie. Regner med han kommer inn tidlig til oss i morgen, for han er OVERivrig etter å få dra i hunderfossen, lilleputthammer og barnas gård. Håper på oppholdsvær hele helga og at han får en skikkelig opplevelsesrik ferie <3

Legger ved et bilde fra soverommet til den lille i magen. Gøy å pusle litt på rommet innimellom og i går sorterte vi alle klærne Edvard brukte som baby. Herlighet så rart det er å se de igjen, så små og så nydelige. Gleder meg til å ta de i bruk igjen.

Ha en flott torsdagskveld :-)




Uke 31 <3



Da er jeg godt i gang med uke 31 av svangerskapet, og jeg nærmer meg mer og mer fødsel♥
Kjenner jeg gleder meg mer for hver dag som går til å få treffe prins nummer to!



Det fiiiineste settet som ligger klart å venter på lillegutt♥ 
Skal ta nyfødtbilder i disse klærne. Og så har jeg en så snill storebror som skal hjelpe meg med å lage
ei måneseng som den lille skal fotograferes på. GLEDER meg virkelig til å få ferdig den senga og planlegge photoshoot!

 




Ubestemt, jeg?







Joda, her i huset har vi flyttet om på dette skapet for 4. gang tror jeg. Men her skal det få stå. Vi flyttet skjenken opp på soverommet til lilleprinsen, som etter hvert skal romme barneklær og diverse bøker. Gleder meg til å starte på oppussingen og få dekorert soverommet. Finnes det noe morsommere enn interiør? Oh, no :-D




You just gotta love them













Love quotes er noe jeg søker ofte etter, for det er så mange fine. 
Jeg blir i drømmeland av å lese slike og jeg har et helt album på mobilen hvor jeg lagrer de slik
at jeg finner de lettere. Det er så mye mening i så lite tekst, og kjærlighet er det vakreste som er♥





Sykehuset på sjekk

I dag klokka 12.45 hadde vi time til vekstkontroll av lilleprinsen i magen. Fra jeg fikk beskjeden i går om at magemålet hadde flatet ut og at jeg måtte inn for å sjekke om alt var bra og hvordan størrelsen på babyen min var, har jeg hatt konstant hodepine og vært veldig bekymret. Da dama startet med å ta målene var jeg redd. For hva om han var veldig liten? Hva om det ikke var nok fostervann? Hva om noe var galt?.. Alle disse spørsmålene kom og pulsen ble høy. Etterhvert sa hun at målene var perfekte og han lå an til å bli normal i vekt og størrelse. Selvfølgelig kan dette bli en stor baby slik som sin bror, men da må han legge på seg veldig mye sa hun som tok ultralyden. Så da er det mulig jeg får en litt lettere fødsel denne gang :-) 1 kg fra eller til utgjør mye på så små. Men herlighet så godt det var å få høre at alt var bra med lilleprinsen min!

Hun som tok ultralyden her var jeg faktisk på 3D ultralyd hos i uke 26, og hun er så utrolig flink. Hun forklarer hele tiden hva hun måler og ser på, slik at vi også får vite hva hver ting er. Ikke alltid så lett å forstå hva det er de måler på disse ultralydene. Etter alle mål var tatt fikk vi se han i 3D igjen, det var en herlig overraskelse det, for vi fikk DE flotte bildene♥ Bare se så tydelige de ble, og vi ser han ligner veldig på sin storebror. Det blir spennende å se om de er såpass like når han kommer ut :-)





Ha en flott kveld! 




Hjelp, jeg har et monsterbarn!!

"Hvordan orker dere å ha flere enn ett barn? Mitt er nå i trassalderen og jeg blir gal. Hun er jo et monster"

Ja, hvordan orker vi å ha flere enn ett barn dere.. Og det med trass i tillegg.. Ofte stiller frustrerte mødre dette spørsmålet på diverse forum. De kan ikke forstå hvordan andre orker flere enn ett barn, da de har opplevd trass og synes det er ille med det barnet de har.. Jeg kjenner jeg ikke liker slike spørsmål og utsagn, for ingen har noe med hvor mange barn man ønsker eller har. Noen vil ha 10, mens andre vil kun ha 1. Men trass, er det virkelig barnets skyld?

Jeg har lest mye om trass på det store internett, for min lille på 3 år har også det alle kaller for trassalderen noen ganger. Og så klart føler man seg tom for avledningsmetoder og belønningsmetoder noen ganger, spesielt om tålmodigheten snart er brukt opp og barnet nekter å gi seg. Men jeg fant et penere ord på trassalderen, noe som jeg føler passer bedre til den alderen de har "trassen" i. Og det er selvstendighetsalder. Barn fra 2 år og opp ønsker så veldig å prøve selv, bestemme selv og gjøre selv. De utforsker og ønsker å være mer selvstendig. Det er derfor du som forelder ikke får ha på barnet skoene, selv om tiden er knapp og barnet feiler om og om igjen med oppgaven. Men, poenget er at de har oppdaget det at de kan prøve ting selv. Og ved å prøve, mestrer de, og når de mestrer får de en opplevelse av å være selvstendige. 

Vi som foreldre er kjappe til å ta over, hjelpe til litt for fort eller rett og slett bare ta over hele situasjonen. 
Her er et eksempel:

Sønnen din på 3 år skal i barnehagen og han ønsker å ha på seg joggeskoene selv.
Du som forelder er stressa og bryter inn med en gang og sier "Nei, det kan du ikke, for vi har ikke tid. Mamma skal ta på deg skoene."
Hvordan reagerer barnet da tror du? Jo, med sinne og gråt. Fordi du som forelder ikke respekterte ønsket til sønnen din med å
gjøre dette selv. Fordi du hadde dårlig tid og ikke kunne vente noen minutter ekstra slik at han fikk mestre den oppgaven.
Så hva er da trass? Det er at vi foreldre ikke godtar eller har tid og tålmodighet til å la barna prøve selv og være selvstendig.


Så for å unngå en slik situasjon når du faktisk har det travelt og for å få en fin flyt og en fin start på dagen, kan du heller
sette deg ned på huk foran barnet og si "Så flink du er som prøver og jeg vet at du ønsker å gjøre dette selv, men akkurat nå har
jeg det litt travelt så jeg vil veldig gjerne hjelpe deg i dag. Hvis det er greit?" Barn svarer som oftest positivt om du er positiv til de,
så her kan du ha løst en trassig situasjon på en veldig grei måte om du bare hadde tatt deg tid.

Fra barna er 2 år gamle ønsker de å fremme sin vilje og vise at de faktisk bestemmer selv. Det kan starte med de trassige "NEI" etterfulgt av et litt sleipt smil. Om du en dag sier til barnet ditt, "la oss gå inn å ta bæsjebleien din nå". Så kan barnet se på deg og bare si helt enkelt "nei" med et smil om munnen som viser at nå vil jeg teste grensene litt og vise deg min vilje. Dette kan fort bli barnets favorittord til alt vi foreldre spør om eller sier. Det ar barnet smiler og sier nei har ingenting med trass å gjøre, det betyr bare at barnet nå har oppdaget at vi er ulike og viser at nå er jeg virkelig selvstendig. Det vi som foreldre da må gjøre er å unngå en situasjon hvor barnet tvinges med inn, men bare gi et smil tilbake å gå inn. Barnet kommer da etter, og det gjelder stort sett i alle slags situasjoner.

Det blir en evig kamp mellom barn og foreldre om man mistolker hva barnet mener og vil. Barn på 2-3 år er ikke så utspekulerte at de utnytter situasjoner og vil gjøre ting selv bare for å drøye tiden. De har bare oppdaget at de KAN selv og ønsker da å GJØRE selv. Da må vi som foreldre uansett hvor stressende situasjonen er, bite tenna sammen og la barnet prøve selv eller spørre pent om vi får hjelpe til. Gjør vi ikke det blir det små og store kamper ofte, for vi legger da et tidspress på barna og de føler de mislykkes i å gjøre det de ønsker. Barn må få mestringsfølelse. 

Jeg vil heller si at det er vi foreldre som er trassige. Og det regner jeg med det er flere som er enige i. Vi sier ofte til barna "Nei, det kan du ikke" , "Nei, du er for liten til å gjøre dette selv" , "Nei, det kan du ikke" , "Du gjør det feil, la mamma gjøre det for deg" etc.. Og hva fører trass til? Jo, enda mer trass. Og er barnet så uheldig å får feil sko på feil fot, hva gjør nå det? Fortell heller på en rolig og fin måte at det ble litt tull i påkledningen og at barnet bare må bytte sko, men var flink og prøvde selv.


Vår reaksjon på det barna gjør og ønsker å gjøre avgjør faktisk om de ender med å være stolte og selvstendige, eller faktisk føle seg til bry og dumme. Og hva ønsker vi at barna skal føle? Jo, det første såklart. Selv om det er vanskelig til tider å bite tenna sammen og la barna få være selvstendige, må vi virkelig prøve. For det er så viktig. Trass er noe vi som foreldre har funnet på, ikke noe barna har.

Heldigvis er Edvard, min sønn en utrolig herlig, tålmodig og grei gutt som sjelden krangler. Han godtar hjelp og elsker også å prøve ut ting på egenhånd. Så disse kampene har jeg veeeldig få av :-) Og derfor synes jeg at tiden nå var inne med søsken, så samspillet dem i mellom gleder jeg meg til å oppleve.

 

 




#Menneskekroppen

Når skal dette kroppsfokuset ta slutt? Jeg er (som sikkert mange andre) dritt lei av å lese om disse fitnesskroppene, mammakroppene, tynne kroppene, tykke kroppene og nå pappakroppene. Hvorfor sette mennesker i bås, og kalle kroppene forskjellige navn? Kropp er kropp, om du er størrelse 34 eller 44. Så lenge du selv er fornøyd og lykkelig med den du er så spiller det vel ingen rolle hvilken størrelse du er? Ikke er det sunt å se alt hysteriet rundt slanking og fitness heller. For det er ikke alle det passer for å gå på diett etter diett, ikke er det alle som ønsker å gå ned i vekt heller.. Og skal du virkelig endre kost og livsstil må du gå inn for det 100%, for hvis ikke går det galt og du ender opp enda mer ulykkelig enn du var før du startet. Men selvfølgelig blir mange fristet til å få den såkalte perfekte kropp som frontes i media.. Men hvilken rett har de i media til å bestemme hva som er den rette størrelse og fasong? En syltynn kropp trenger faktisk ikke å være veien til et lykkelig liv, alt sitter i hodet vårt og jeg regner med de aller fleste gir faen i hvordan kroppene til andre er. Det eneste som betyr noe er hvordan du føler deg selv, er du fornøyd så er det ingenting du trenger å endre på. Så heretter ønsker jeg at alle kroppene rundt om i verden skal omtales som MENNESKEKROPPEN ♥

 
Det som tok kaka her om dagen var et bilde som plutselig ble delt rundt omkring på diverse nettaviser og på facebook. Foreldrene til ei nydelig jente på 9 år fikk brev i posten fra kommunen om at datteren deres lå over normalen og ble anbefalt å ta kontakt med skolens helsesøster for å få oppfølging og råd i forhold til kost og trening. Jeg er helt sjokkert over hvor opphengt enkelte er i denne BMI'en og ikke bare SER på personen det gjelder. Hadde alle brukt øynene i stedet for skjema ville alt vært annerledes.. Ikke alltid BMI stemmer, og nå må alle begynne å forstå det før alt blir snudd på hodet. Kommentaren til denne jentas pappa synes jeg er trist, for INGEN barn skal føle seg tykke og føle på slankepresset..

"Det er klart at dette går inn på datteren vår.
Vi satte oss ned for å ta en prat med henne i stad og da spurte hun oss om hun var tykk.
Vi fortalte henne at hun så klart ikke var det.
Det gjør så klart vondt å høre at niåringen din begynner å tvile på eget utseende"



Nydelige jenta som ikke har noen slags grunn til å føle seg unormal!

 

#menneskekroppen




Ekstra ultralyd

I dag var det tid for kontroll hos jordmor igjen, det er jeg ca en gang i måneden. Veldig koselig å høre hjertelyden og greit å prate med jordmor om man lurer på noe. Ettersom magen min ikke har vokst noe siden sist kontroll ringte hun til sykehuset og ba om en ultralyd for å sjekke vekst på babyen og for å være på den sikre siden. Kjenner jeg er urolig, men håper det bare er at han ligger annerledes nå enn sist, for nå var hodet festet også. Skikkelig spent på ultralyden i morgen kjenner jeg.

Heldigvis er lillegullet utrolig aktiv og sparker konstant, så jeg tror ikke jeg trenger å bekymre meg egentlig. Edvard har nå spilt på gitaren sin og synget "ro ro til fiskeskjær" til lillebroren som ligger i magen! Elsker disse barna <3

Har du vært på vekstkontroll på grunn av at symfysemål flatet ut? Er i uke 31 jeg nå og synes det er tidlig at det skal flate ut..




Tøffere enn toget

Denne karen slutter aldri å imponere altså. I dag var den andre dagen på rad med varmt vær her hos oss i Trøndelag, noe som langt ifra varmer opp verken sjø eller vann. Jeg og Edvard tilbringte dagen hjemme hos mine foreldre og avsluttet solingen med en liten tur i fjæra. Edvard hadde så lyst til å bade, og fikk selvsagt kjenne på temperaturen. Han var ikke så kjælen som sin mor, så han sprang ut i sjøen i full fart med en latter som smelter alle hjerter. Når han hadde kommet et stykke ut ble det litt for kjølig allikevell, så han snudde og kom på returen ganske kjapt. Men, selv om vi ikke fikk svømt var det koselig å leke litt i fjæra :-)


Etter vi hadde spist middag og hatt en time-out inne i denne varmen, bestemte vi oss for å ta turen til et vann her i nærheten for å teste badetemperaturen og kose oss med en is. Men jeg rakk ikke å slå igjen døra på bilen før jeg ble omringet av de ufyselige insektene som kledd, veps og bier.. Jeg hyler så høyt når slike er nær meg at det kan høres ut som om noen begår et mord. Heldigvis er det en bålplass ved benkene der, så jeg var kjapp med å få fyr på det slik at insektene holdt avstand pga røyken. Til vanlig hater jeg bålrøyk, men jeg sitter gjerne midt i den når jeg er ved badeplasser og kleggen surrer rundt hodet mitt.

Litt mimmi-kos må også til♥



JIPPI, det er sooooool :-D

Når isen var spist opp prøvde gutta fiskelykken, men den var ikke noe å skryte av.. Selv om fisken hoppet rundt området de fisket var det ikke et eneste napp å få. Edvard gikk fremdeles å maset om å få "svømme", for han er så glad i å bade. Han, pappaen og onkelen bestemte seg for å teste badetemperaturen før vi skulle dra hjem, og den tøffeste av alle var Edvard. Han plasket og lo, og var strålende fornøyd med dagen. Det var rett og slett vanskelig å få han til å ville bli med hjem, for dette var stas.




Jeg kondolerer deg med graviditeten..

Meg: "Vi har en nyhet å komme med, vi venter barn nummer to og har termin på september!"

En jeg kjenner: "Oi, ja, gratulerer, eller kanskje jeg heller skal si kondolerer?"

Meg: "Jaha, hvorfor sier du det?"

En jeg kjenner: "Jo, fordi når du har et barn er livet mye enklere, med to blir alt snudd på hodet. 
så hvis dere har ting dere skulle ha gjort før livet deres blir totalt forandret, gjør det NÅ!"

Ja, hva skal man si? Enkelte har så lite mellom ørene at det er utrolig.. Sier man virkelig "kondolere" til oss gravide nå for tiden? Jeg var så ivrig etter å fortelle denne nyheten da vi bikket 12 uker av svangerskapet, og noen av de første jeg møtte og fortalte det personlig til kom med et slik idiotisk utsagn. Er det virkelig verdens undergang å få flere barn? Det er ikke slik jeg har sett på det i allefall. Jeg gleder meg til å se samspillet mellom brødrene etter hvert, det sosiale, kjærligheten, kranglingen, kosen, vennskapet og jeg gleder meg til å få en prins til. Men jeg er også veldig spent på hvordan det vil bli i starten, for en på 3 år er høyt og lavt til tider, så hektisk vil det nok bli innimellom. Og jeg må innrømme at jeg er redd for at Edvard skal bli veldig sjalu og føle seg uttafor, men det skal jeg prøve så godt jeg kan for å unngå. Han skal få delta i det meste og få storebroroppgaver, slik at han blir inkludert og føler at han også har litt ansvar for babyen og er viktig i den nye hverdagen. 

Det ordet kondolere synes jeg var veldig unødvendig, og selv om den personen kanskje ikke er fornøyd med hverdagen sin med to små barn og ikke føler glede på andres vegne, trenger man ikke å komme med slike ord.. Det hadde holdt med "gratulerer", og det andre kunne personen droppet å sagt og heller bare startet et nytt samtaleemne, eller rett og slett bare gått unna.. 

Og hvorfor må alt vi ønsker å ha gjort, gjøres før vi får enda et barn? Synes ikke vi har måtte gitt avkall på noe som helst etter Edvard kom til verden heller jeg. Selvfølgelig er det ikke like mye festing osv, men det savner jeg ikke i det hele tatt. Og de få gangene vi har ønsket å dra ut har vi fått barnevakt så lett som bare det. Ikke har vi behov for å dra ut sammen heller, for det kan vi bytte på slik at en av oss er hjemme med barna. Så nei, jeg har ingen hast med å få fullført alt jeg har lyst til før prins nummer to ankommer vår lille familie! Ting trenger ikke å oppleves bare som par, man kan ha maaange flotte opplevelser som familie også :-) Så noen slags form for "bucket list" med ting å gjøre før babyen kommer er vel ikke nødvendig? Men her kommer min liste over ting som må være gjort før lille persille kommer:




Jeg har vokst opp med søsken selv, men da som attpåklatt, og jeg ville ikke vært foruten mine søsken. De er gull verdt! Krangling og uenigheter mellom søsken dukker også opp, men størst av alt er kjærligheten♥




Dette kan vel ikke stemme?

I går kveld sjekket jeg værmeldingen før jeg la meg, for å forsikre meg om at det fortsatt var meldt sol og varme. Og det var faktisk meldt ENDA bedre vær.

Så i dag hoppet jeg ut av senga i lykkerus for å se ut vinduet, ta på meg bikini og legge meg langflat på verandaen. Men gleden varte ikke lenge da jeg dro opp rullgardina....

Får bare håpe sola gjemmer seg bak tåka og at den letter fortere enn fort!

 

Ha en nydelig dag!




Smak av sommer

Dagen vår i bilder, vi har hatt det så fint i dag!

Edvard har fått seg firhjuling, så vi kjørte noen runder med den også :-)




Herlig dag!

For en herlig start på dagen! Vi har tilbringt noen timer i ei bygd som ligger ca en halvtime unna der vi bor, og vi har lekt, ridd på liksomponny, spist kake, og sist men ikke minst - Edvard fikk treffe bjørnen Bjørnis :-) Det var stas!

Ponnyridning var ikke så veldig gøy, så det holdt bare med en liten runde egentlig! Også var det skikkelig stas å få seg en ballongfisk (hai), for den var stoooor :-)

Edvard fikk også sitte inni brannbilen, men han ville ikke dra hjem før han fikk en klem av selveste Bjørnis. Og det fikk han selvfølgelig <3




Har du prøvd?

Jeg er en person som ofte ønsker å bytte hårfarge. Jeg er opprinnelig nesten sort i håret, og er alltid glad i forandringer. Jeg har lys og mørk ombré nå for 2. gang siden i forrigfjor og er veldig fornøyd. Men jula i fjor farget jeg håret i en litt mer spesiell ombré, rødt og sort. Og jeg elsket fargen, det var bare så dumt at fargen forsvant så fort. Nå har jeg lyst til å farge det som er lyst i en rød eller rosa tone, men jeg er redd fargen jeg har funnet ikke slipper taket 100% som det står den skal gjøre. Så da lurer jeg på om noen her inne har prøvd fargene fra dragenshule.no? Håret mitt er for slitt til å blekes på nytt, så da må jeg være helt sikker på at knallfargen jeg har i forsvinner som den skal.

Her er da håret mitt med den sorte og røde ombré som jeg hadde i jula i fjor. Veldig knall og veldig fin! Angrer nesten for at jeg lysnet håret igjen.. Men jeg er en vinglepetter og er så glad i lysere hår på sommeren og mørkere på høsten/vinteren.. Synd farging og bleiking skal slite så mye på håret som det gjør. For jeg vil skifte til hver eneste årstid. MINST.




Såå godt!!

Endeliiiig! Sol og blå himmel, det er herlig å våkne til det. Her i Trøndelag har vi ikke akkurat hatt mye fint vær i sommer. Lave temperaturer og lite sol, kun noen få dager med sommervær. Og hvis vi først har hatt en dag med nydelig vær, ble det alltid regn og kaldt i flere dager etterpå.. Men nå håper jeg værmeldingen stemmer, for da får vi sol og varme i 3 dager! Nå skal vi strax avgårde på noe gøy i en av nabobygdene, noe må vi jo finne på :-)




Dette påvirker ditt barns legning

Jeg har jobbet litt i både skole, SFO og barnehage, og har derfor litt erfaring rundt barn og lek. Hvorfor skal det være slik i dagens samfunn at absolutt ALT skal deles inn i grupperinger? Jenteleker, jentebøker, gutteleker, guttebøker, gutteinteresser, jenteinteresser og sånn fortsetter det. Når jeg var lita var det aldri snakk om at jeg ikke kunne leke med traktor for at det var en gutteleke. Det eneste vi var opptatte av og kanskje litt redd for var guttelus og jentelus, så vi tullet litt med det husker jeg. Vi har fra starten av med sønnen vår ikke kategorisert noe som helst. Har han funnet en dukke på besøk hos andre som han har villet leke med, har han fått lov til det. Det er jo helt naturlig. Han ble så utrolig fort glad i rollelek og jeg dro hjem til mine foreldre og hentet dukka jeg lekte med som lita. Gutten min ble i ekstase, endelig ei dukke å leke med. Han byttet bleie, skiftet klær, la henne til dupp i sofaen.. Men det var to ting han savnet og det var senga til dukka og ei vogn han kunne trille henne i. Dukkesenga fra jeg var lita ble etter hvert hentet hjem og det smilet på sønnen min var fra øre til øre. Endelig hadde dukka ei seng å sove i, og han var så snill og god med den dukka. Hjemme hos mine foreldre deler alle barnebarna deres på lekene fra vi søskenene var små. Når vi tilbringte dagene våre der, trillet han dukkevogna mi overalt på uteområdet. Han hadde to porselensdukker oppi som han stelte godt med, de fikk navn også. Når han la de til å sove kysset han de god natt og sa "elsker deg", for det er noe vi alltid gjør når han selv legger seg til å sove. Edvard hadde så fin lek med den dukkevogna, så han fikk ta med den hjem også. Og gjett om han har mange fine studer med slik rollelek. Jeg smelter♥ Ekstra koselig er det at han snart blir storebror, og bare ved å se den omsorgen han har for dukka si "Marina" gjør at jeg gleder meg enda mer til å få baby i hus. Mange reagerer på at vi drar inn dukker og dukkeutstyr, da det er jenteleker og ikke noe gutter skal holde på med. Fikk også beskjed om fra enkelte å vente med å dra hjem slike leker til nummer to kom, for om vi da fikk jente ble det mer naturlig å ha slike leker hjemme. Seriøst?? Alle kan jo se på bildet under at dette er helt perfekt♥


Har møtt flere fedre i forbindelse med hentesituasjoner i SFO og barnehage hvor de rett og slett blir sinna om de ser sønnen sin trille dukkevogn eller skifter bleie på dukka. Hvorfor ikke stoppe opp å tenke noen sekunder før man utbryter noe negativt rundt barnets lek og heller få det til å virke positivt? Når jeg ser gutter (og barn generellt) leke fint med dukker, tenker jeg at de ser på oss foreldre som rollemodeller og kommer til å bli gode storesøsken/foreldre en dag selv. De barna som blir nektet slik rollelek kan jo faktisk ikke å håndtere en dukke en gang. De slenger den veggimellom, slår den, ler av slik lek og oppfører seg dårlig. Da ser man fort hva de får lov til å leke med og ikke hjemme.

Når vi drar bort på besøk hos jevngamle barn er ikke Edvard den som tyr till høylytt lek med kriging og bilkjøring. Han løper som regel bort til lekekjøkkenet, disker opp med nydelig liksom-mat til oss voksne og steller fint med eventuelle dukker som er å finne i hjemmet. Selvfølgelig leker han også med biler, traktorer, verktøy og litt kriging. Men han er ikke en som trenger å bråke masse i lek, som mange andre gutter gjør. Han er en gutt som er vant til å få leke med hva han vil og hvordan han vil. Han er en omtenksom, empatisk og snill gutt som aldri (bortsett fra en tander gitar) har ødelagt noe som helst av leker. Gitaren tålte ikke en rockeforestilling her på stua og sprakk da den ble slengt i bakken som en avsluttning, ha ha. 

Selvfølgelig kjøper jeg ikke kjoler, hårsløyfer og ballerinasko til sønnen min, for når det kommer til klær og tilbehør er det litt kategorisert uansett hvordan man skal prøve å vri og vrenge på det. Mange som henger seg opp i bodyer med diverse tekst på, som "pappas prinsesse" og "mammas tøffing", men slike ting synes jeg bare er søtt. Litt må man få lov til å bruke som er tilpasset kjønnet de er. Min sønn er veldig glad i å herme etter meg. Så hvis jeg lakkerer neglene mine, vil han også ha, men det holder med en negl i følge han selv. Og det er helt greit, for dette er også utforsking. Han vet ikke at det der er en "jenteting" og ikke skal jeg si det heller. Men han har fått hørt det av andre, uheldigvis.. Hos mimmi er det heller ingen jenteting å få lakkert negler, så når hun passet han en dag ville han også få litt farge på tåneglene sine. Og mimmi hadde faktisk en blå en, og tåfisene ble de søsteste i hele verden, nemlig.


Gutten vår E L S K E R kjøretøy, og da spesielt gravemaskin, dumper, kran, traktor og lastebil. Han blir i ekstase om vi ser noe slikt etter veien. Han hyler og klapper, vil ut å se på de og få sitte inni. Han har en hel masse av slike i lekekassen sin, og de blir hver dag stilt opp på rekke og rad og lekt litt med. Hva om ei jente blir helt vill av å se slike kjøretøy og ønsker seg ei gravemaskin i bursdagsgave? Skal hun ikke få det da? Er det bare rosa leker og hello kitty som passer jenter? Har opplevd mødre som har hentet jentene sine i barnehage også og blitt flau over å se jenta si leke med gutteleker. "Sitter du å kjører traktor sammen med guttene? Nei, du må heller leke med dukker og barbie du vennen.. Det er for jenter vet du.." Herlighet.. Jeg blir tom av ord, for hvorfor skal alt kategoriseres? Gutter blir ikke homofile av å leke med dukkevogn, og jenter blir ikke lesbiske av å leke med traktor.. Det er utforsking og lek, ingenting annet.. Hva de blir og hvordan de blir er ikke noe som påvirkes av samfunnet, det er noe som er bestemt helt fra starten av. Trygge, empatiske, sosiale, flinke barn blir det av rollelek og utforsking. Heldigvis finnes det noen som ikke er så A4 og kategoriserer alt innenfor kjønn. Jeg har nemlig sett de søteste jenter blitt kledd ut som spiderman til karneval i barnehage, og det fordi de ønsket å være slik som brødrene sine♥

En stykk suuuuperstolt gutt som fikk sitte inni gravemaskina tirsdag denne uka. Gjett om han koste seg da!

Nei, vi må slutte å fokusere så mye på hva slags kjønn barna er og heller oppdra individer utifra deres interesser og hvem de er. De skal ikke bli styrt utifra hva slags kjønn de er. Så her i huset er det en god blanding av alle slags leker. Bamser, dukker, traktorer, biler, dukkeklær, dukkevogn, lekekjøkken.. etc.. Prins eller prinsesse, de er unike og har forskjellige interesser uansett!

Gjerne les dette innlegget med det samme også, for det omhandler også kjønn og favorisering.
http://monicainterior.blogg.no/1434478846_er_ikke_gutter_like_m.html




Rampen må nok fotfølges


Da jeg la lille persille til dupp nå nettopp tenkte jeg å rydde litt med det samme oppe i 2. etasje. Valpen vår Aro på 5 mnd hadde nettopp vært ute på luftetur så han lot jeg ligge i kassen sin og kose seg. Ingen poeng i å fotfølge han når lufteturen er unnagjort. I det jeg og Edvard gikk opp trappa tenkte jeg litt på lekene hans som lå igjen på gulvet, for jeg følte på meg at Aro kom til å føle en trang til å stjele noe, som han nesten alltid gjør når jeg er ute av rommet en liten stund, den lille rampete løva. Etter å ha ryddet litt tok jeg turen ned på stua for å se hvordan det lå an med rampen og lekene. I det han ser meg runde svingen, hopper han ned fra sofaen og presser seg inn i den lille åpningen på buret sitt.. Jaha, her har han dårlig samvittighet for noe tenkte jeg, for sånn er han ikke ellers. Buret brukes kun til soving. Jeg tittet opp i kassen han har på stua, og der lå Edvards nye vannpistol, noe verktøy og små biler. Omtrent alt hadde bitemerker. I sofaen var alle putene hulter til bulter og sjokoladepapiret Edvard la ifra seg på stuebordet lå i tusen biter oppe i sofaen.. Valper er 10 ganger verre en barn, det kan jeg garantere! Men han hadde tydeligvis skjønt at det der ikke var lov, og tok seg en liten timeout. Ser i skrivende stund at han ligger å titter på meg fra buret, ha ha..

Heretter må nok leker og ting man er litt redd for legges høyt opp og ryddes vekk om valpen skal ha litt alenetid. For en tullebukk!




Så mange endringer på bare 3 år

Siden vi kjøpte huset i 2012 har vi flyttet om så utrolig mange ganger, for det tok sin tid før jeg følte meg hjemme og var fornøyd med hvordan det så ut rundt meg. Jeg er ikke en person som blir fornøyd med møblene og interiører med en gang, det må flyttes litt rundt på en stund først. Da vi tok over var alt unntatt kjøkken og WC pusset opp, men så gamle bilder som fra prospektet kommer senere. Nå tar jeg for meg stua, her har sofaen stått i begge avdelinger da vi hadde skinnsofaen, og alt interiøret rundt ble også flyttet på nesten konstant. Jeg hatet å ikke få det perfekt med en gang. Veggene var kun lyst panel som var beiset med en hvitkalket beis. Dødskjedelige vegger.

Dette bildet er fra 2013

Og her er hvordan vi har det nå
Nytt gulv, ny farge på veggen, litt ommøblering, kun vårt hjemmelagde treskap som står på samme plass.



Enda et bilde fra 2013, ikke bare møblene og div som er oppgradert, men også telefonen ser jeg, haha. Bildekvalitet = 0



Og her er hvordan vi har det nå, ny tvbenk, flyttet skapet, nytt på veggen, ny farge på panelet etc



Her er et bilde fra våren 2014, nettopp kjøpt ny sofa, gammelt oppusset bord og de "nydelige" veggene..




Og det endelige resultat? Er i allefall slik jeg liker å ha det rundt meg nå :-)



Dette er fra 2013, da hadde vi skinnsofa og skinnstoler. Rett før dette bildet ble tatt hadde sofaen der stolene står.
Når jeg nå ser tilbake synes jeg faktisk det er veldig fint slik som vi hadde det da, bortsett fra veggfargen såklart.
Hadde ikke gjort meg noen ting å tatt hjem de gamle møblene og plassert alt slik. Jeg liker bedre mørke ting enn helt hvitt.



Og så til 2015 hvordan det nå ser ut. Ikke helt 100% lik vinkel, men nesten. Bak sofaen er lekekjøkkenet til Edvard,
lekekasser og dukkevogna han leker masse med.



Forandringer fryder, men jeg synes faktisk vi hadde møblene plassert finere og mer praktisk før, nå er det litt mindre praktisk,
men jeg synes møblene i seg selv er finere nå enn før. Herlighet som vi har byttet og ommøblert disse 3 årene.

 




Endelig!

I dag var jeg å fikk påfyll av vippeextension. Blir like fornøyd hver gang :-) Nå gleder jeg meg bare enda mer til å starte opp selv!




Har ikke karius, bare baktus


Og så er han sannelig meg verdens vakreste baktus-lookalike♥
Selvfølgelig måtte han også prøve parykken jeg kjøpte til chihuahuaen vår Aro. For når både hund og katt
får masse oppmerksomhet og blir tatt bilder av vil jo Edvard komme i fokus også ;-) Det er han jo ellers 100%
for han er jo gullklumpen min, men sjalusi dukker opp uansett. Så et triks jeg har om han ikke vil fotograferes
er å liksom-fotografere dyrene i huset, for da vil han mer enn gjerne stille opp som modell foran kameraet ;-)




Lære seg å gå på nytt


Nå er det faktisk 1 år siden jeg endelig fikk beskjed om at det var lov å starte med gåtrening etter brudd i fotabladet. Det var den herligste beskjeden den sommeren, for alt hadde sett så mørkt ut etter jeg glemte noen trinn i trappa og knakk et bein ytterst i fotabladet på venstrefoten på mai det året. Jeg trodde butikken måtte legges på is, at jeg ble sittende på rumpa hele sommeren, ikke trodde jeg vi fikk dratt på ferie.. Men, ting kan snu og bli positivt, det har jeg lært av dette. For jeg fikk starte å gå tidligere enn jeg hadde sett for meg, selv om det gikk saaaakte fremover. Foten var slapp, vond og hoven lenge etter jeg fikk begynne å trene den opp. Jeg gikk som ei skadeskutt gås og var redd for å belaste foten slik at beinet skulle gå av igjen, ha ha. Jeg kunne ikke gå lenge i gangen de første ukene, og jeg var livredd trapper i lang tid. Tvangstanke om å telle trappetrinn har jeg fått, og det med god grunn. For jeg skal aldri mer skade meg på den måten, nemlig. Vi har 3 etasjer i huset og sønnen min på 2 år var jeg avhengig av å hjelpe opp og ned fra stellebord, stoler, seng etc. Så vi bodde i bag i 2 mnd nesten, noen uker hos mine foreldre og noen uker hos mine svigerforeldre. Alle stilte opp og hjalp oss. Selv om dette er over 1 år siden, kjenner jeg fortsatt at foten kan hovne og at det kan bli et ubehag på siden hvor beinet knakk rett av. For det har ikke grodd helt beint, så det kan vel hovne innimellom etter mye belastning.

 

Så, folkens, tell trappetrinn ;-) Har du brukket noe?




That view



Jeg kan ikke få sagt det nok hvor høyt jeg elsker å våkne til denne utsikten hver eneste dag. Synet av bryggerekka, sjø så langt øyet kan se, stedet jeg har bodd hele mitt liv, dette er like vakkert uansett vær og uvær. Det er nydelig når den første snøen faller ned og skaper julestemningen min, og det er nydelig her når sola skinner og fiskebåtene er ute for å dra opp dagens fangst. Jeg er så glad mine barn får vokse opp på samme sted, trygt, godt, vakkert, rolig. Håper de får det like fint som jeg har hatt det her i mine snart 25 år og at de også med tiden bosetter seg her og aldri forlater paradiset på jord. Jeg har så mange mennesker rundt meg her som jeg er så glad i, foreldrene mine, to søsken, et tantebarn, bestemor, tanter og onkler, søskenbarn, gudforeldre og venner. I tillegg er det en plass hvor alle kjenner alle, bortsett fra sommeren da det kryr av feriefolk. Bygda vår våkner til livet og blir et folksomt sted fra juni - september, og jeg lurer virkelig på hvordan det hadde vært her uten alle hytteeierne og båtfolket? Vi er så heldige å ha mange som er glad i dette stedet og som tilbringer masse tid her og støtter opp om både restauranter og butikker. Huset mitt vil jeg aldri flytte fra, for bedre utsikt og tomt skal man lete lenge etter her :-)




Tjene raske penger

Hvorfor har det seg slik at så mange er ute etter å tjene raske penger, og da på ting som er kjøpt inn fra det store ukjente utland som man ikke vet hva inneholder eller er laget av? Nå etter jeg ble interessert i vippeextension og har tatt kurset i det selv, ser jeg at flere og flere ønsker å starte med det samme. Men problemet her er da at de ikke ønsker å ut med de store beløper for å handle inn startpakker, de ønsker kun kurs for deretter å handle på EBAY - av alle ting.. Hva får du der? Det vet du faktisk ikke, og du kan ende opp med å ødelegge øynene til de du legger vippeextension på.. Smart? Nei. Billige produkter? Ja, definitivt! Men det er en grunn til at det er så billig der i forhold til leverandørene her i Norge.

 



HELDIGVIS har jeg ikke hørt om noen leverandører her i Norge som bare holder kurs uten at personen må kjøpe startpakke.. Takk og pris for det! Startpakken min inklusiv kurs kostet så mye som 9990,- men med tanke på hva man kan tjene etter hvert, er det ikke kostbart i det hele tatt. Jeg startet å spare en del hver mnd og til slutt hadde jeg nok til å kunne gjennomføre kurset. Om du ikke har tålmodighet til å spare eller bare føler for å ta et slikt kurs nå med en gang, kan du ta deg opp et lite forbrukslån. Det kan du gjøre hos f.eks norskelån.com og der kan du låne uten sikkerhet og betale i ditt eget tempo, et beløp pr mnd som passer deg. Der får du låne penger ut ifra din inntekt. Veldig greit, og man kan søke online på hjemmesiden deres. Mange vurderer sikkert å bruke et eventuelt mastercard om man har det liggende, men hos Norske lån kan man betale tilbake over lengre tid enn du hadde måtte gjort med kredittkortgjeld. Så vær så snill, kjøp utstyr som er sikkert og bra, ikke tenk på hvor mye mer og hvor mye raskere du kan tjene penger på å handle billige produkter på ebay. Øynene er viktige♥

 




Kjærleik



















Elsker slike quotes, de får meg i en annen verden.. <3




Les mer i arkivet » Februar 2016 » Januar 2016 » Desember 2015


Hei! Jeg er ei jente på 24 år som er over middels interessert i interiør. Jeg bor i ei lita bygd sammen med min forlovede og vår sønn Edvard, vi venter barn nummer to på september i år. Er for tiden hjemmeværende og skal starte noe eget etter hvert. Du finner meg også på instagram: monicafrandsen :-)

For kontakt:
monicafrandsen@hotmail.com











hits