Søskenkjærlighet












Trodde vi skulle miste barnet vårt...

Fikk virkelig kjenne på det å være redd for å miste det kjæreste jeg har her om dagen..! Det var onsdag den 27. januar klokka 12.30 vi dro på besøk til mine foreldre. Vi ble bedt på middag, så jeg tok med meg begge barna å dro litt tidligere. Vi hadde hatt en super dag hjemme med lek, kos, tull og tøys. Da vi kom til mine foreldre satte jeg som vanlig William inn i stua i bilstolen mens jeg gikk ut i gangen for å kle av Edvard. Det er ikke langt i mellom og jeg hører han godt om det er noe, og det er bare å se inn døråpningen om jeg vil se om han. Jeg var ikke lenge i gangen, men da jeg kom inn i stua så jeg at William ikke fikk puste, han var helt rød i ansiktet. Jeg fikk totalt ANGST, fikk han i rekordfart opp av bilstolen og han pustet fortsatt ikke. Nå dør han, det var det eneste jeg tenkte, vi mister vår lille skatt..

Jeg leverte han med en gang til mamma og ropte som en gal selv, "PUSTER HAN? Skal jeg ringe ambulansen? Skal jeg ringe NÅ DA? MAMMAAAA, dør han???" Jeg følte hele verden raste, nå kom jeg til å miste en av mine dyrebare skatter. Det svartnet for meg og jeg bare ropte og gikk frem og tilbake.. Det føltes som en evighet, selv om det bare var snakk om sekunder og få minutter.. Jeg hadde 1000 tanker i hodet og var livredd. Hva om det går galt? Kommer han til å dø? Kommer han til å puste igjen snart? Vi bor en halvtime unna der hvor ambulansene holder til og enda lengre unna helikopter, så jeg følte på meg at dette kom til å gå veldig galt. Om ambulansen eller helikopteret skulle ha kommet for å hjelpe oss, ville det ha vært for seint, en baby kan ikke være uten oksygen så lenge som en halvtime.

Heldigvis er mamma roligere enn meg og hun handlet PERFEKT! Hun fikk han til å puste igjen, det tok tid, men den lykken jeg kjente da hun sa det gikk bra kan ikke beskrives med ord♥ "Monica, nå puster han. Det går bra." - de ordene sitter som støpt i minnet, og hjertet mitt har aldri banket så hardt og fort i hele mitt liv som det gjorde da. Og jeg er min mamma EVIG takknemlig.

Legen konkluderte med at han måtte ha gått vrangt av gulp eller spytt, men om det skjer en gang til må vi rett til legevakt.. Betryggende? Nei, så her sitter jeg, enda mer nervøs enn før, sjekker pust og puls jevnlig og har en indre uro man ikke kan beskrive. Han hadde ingen lyder i forkant som gjorde oss oppmerksomme på det som skjedde, og ikke hostet han etter han kom til seg selv igjen, han var bare veeeldig sliten og koste i en evighet etterpå. Jeg sliter voldsomt med å se fremover og ikke tenke tilbake på den grusomme opplevelsen, for den ser jeg for meg hver gang han sitter i den forbaska bilstolen hvor det hele skjedde.....

Jeg er en person som blir så innmari redd, stressa og overnervøs når slike ting skjer. Kanskje har det noe med at jeg ikke har vært på førstehjelp for babyer og små barn? Uansett, jeg SKAL på det første kurset som dukker opp her i nærheten, og det anbefaler jeg ALLE andre å gjøre også. Man vet aldri når slike situasjoner oppstår, og da er det greit å vite hva man skal gjøre for å yte best mulig hjelp. Barna våre er umistelige og dyrebare, uten de klarer jeg meg ikke

 




Vi blir til 7

Gullungene på café, spente på å møte det neste familiemedlemmet!







Og her er familiens nye medlem

F E L I X






Lille solstråle

Vår lille solstråle som vokser så alt fort fort

W I L L I A M













Elsker deg høyere enn himmelen!




Innekos

Både tobente og firbente koser seg inne, ute er det bare sørpe og blankis.
Gi oss V Å R, med en gang!!!





Storebror altså, du er gull verdt!




En å se opp til

En slik #minispeeders skulle alle gutter hatt. Edvard er så heldig å ha to, en politibil og denne nye, en brannbil.
Han kjører rundt på disse dagen lang. Han har utrykning, mekking og som dere ser - opplæring.
Lillegullet William har en super storebror å se opp til uten tvil. Han er så tålmodig, snill, kjærlig, empatisk og H E R L I G♥

Edvard blir sjelden lei av lillebroren sin, det er kun når han gråter på det verste jeg ser han blir lei.
Ellers er han der for han hele tiden, gir han leker, stryker på han, gir smokken ved behov og må alltid kysse han godnatt i pannen♥

S M E L T





"Skjønte du dette nå da, William?"

 

Denne bilen og mange andre får du kjøpt hos jollyroom, og de er faktisk på salg nå!




Gjør-det-selv-tips?

Dere begynner vel å bli lei av å se dette rommet nå, men jeg er så glad jeg fikk det til og elsker å se gleden sønnen min har av dette rommet.
Han elsker å vise det frem og alle får tilbud om å bli med opp å se på det nyoppussede soverommet hans.

Men nå har jeg ingen flere ting å male eller sy... Kan du gi meg tips?












Ha en flott dag!!




Tips til dine barnehagebarn

I samarbeid med jollyroom har vi testet ut regntøy fra Nordbjørn den siste måneden, og jeg må si jeg er veldig fornøyd. Det er hittil det beste regnsettet Edvard har hatt i barnehagen. Det er foret, vann- og vindtett og i tillegg har buksen en fleeceoverdel noe som er veldig godt på kalde dager. Det har vært mange dager med regn og kulde i Januar, så vi har fått testet dette til gangs. Han har ikke vært våt og ikke har han klaget på at det har vært for kaldt. Tommel opp...!
Regntøyet er på tilbud nå, så jeg sier bare løp og kjøp, du kommer ikke til å angre!






Denne gullgutten er snart 4 år, bruker 104 i klær men jeg tok dette regnsettet i 110 slik at han har det ut året (og muligens neste vår..?)
Kjempefine farger, super passform og ikke mins vann og vindtett :-)
Regnhatten og støvlene har jeg kjøpt på jollyroom for en stund siden, støvlene her elsket jeg og sønnen fra første stund, så de skal vi straks kjøpe par nummer 3 av. Føttene vokser så kjapt, og heldigvis er disse billige i forhold til hvor BRA de er. Aldri våt på føttene, og de tåler masse. Begge deler er fra merket didriksson forresten, så det får du kjøpt flere steder. Han har regnvotter i gult også, men de ble ikke med på bildet. En stressa type som ville hjem så fort som mulig og aller helst droppe denne fotograferingen... :-)




New in

Helt siden høsten meldte sin ankomst har jeg lett og lett etter den perfekte falske pelsjakken.
Den skulle være lys, ha perfekt lengde, ikke se gammeldags ut, være lang nok i armene, ha knapper og IKKE glidelås...
Så med andre ord, jeg sleit enormt med å finne en jeg virkelig likte.
Har sett mange på instagram med en slik som jeg hadde sett meg ut i hodet, men alt var utsolgt på de butikkene disse jakkene ble linket til.

Men, da jeg bare skulle til kiropraktor og ikke hadde noen planer om shopping (kiropraktor koster nok i seg selv...), dukket den opp i sidesynet mitt da jeg og søstra mi satt på café inne i kjøpesenteret. Jeg skulle jo ikke ha noe, og da dukker den selvfølgelig opp. Jeg kastet nesten fra meg baguetten og løp inn for å se om de hadde størrelsen min, og det var én igjen!!!
Den passet perfekt og i tillegg var den på S A L G, det kunne ikke blitt bedre!

Jeg synes den er SÅ innmari lekker, men samboeren er ikke like begeistret :-P







Strike a pose... :-)




Days like this... <3

Kosedager som dette er gull verdt. Størstegull elsket snøen som dalte ned forrige uke, han takket faktisk nissen for all snøen som hadde kommet. Vi var ute masse den formiddagen det var aller mest snø når han hadde fri fra barnehagen, akte, lekte, spiste snø, fanget snøfnugg med tunga og hadde snøballkrig med katten. Jeg elsker slike dager som blir fylt med latter og glede. Det å se barna smile fra øre til øre varmer hjertet. Og for å si det slik, hadde ikke disse to hatt ører, ville smilet gått hele veien rundt♥















Åh, dette fjeset da♥


 




Vår jul i bilder

Min første jul som tobarnsmor var virkelig fantastisk. To supersnille barn fra morgen til kveld♥
Edvard hjalp til med å pynte treet, han fikk besøk av nissen og ga han sine dyrebare smokker, han fikk alt han hadde ønsket
seg + litt til. Og sist men ikke minst, han fikk faktisk sitte på fanget til nissen! Det å skulle slutte med smokk har jeg gruet meg masse til, men det gikk så bra. Han sovnet uten å klage og har ikke vist tegn til å savne de i det hele tatt. Mulig fordi han fikk levere de fra seg selv og være med på hele prosessen :-)  Vi har hatt ei fin jul sammen med familien min, vært på juletrefest og spist masse god mat og godis! Nyttårsaften feiret vi også sammen med min familie, og den var like fin som resten av romjula den også!





Så nøye, så flink, og så stolt♥










Gjengen pyntet til nyttårsaften!







Verdens kjekkeste gutter♥




Desember - på godt og vondt

Måneden desember har jeg vært lite aktiv. Det har skjedd alt for mye og tiden har gått så alt for fort.
Jeg har opplevd redsel for å miste noen som sto meg nær, min kjære bestemor som har vært syk siden våren. Hun var inn og ut av sykehuset hele tiden, opp og ned i form, kjempet seg tilbake når hun var på det svakeste gang på gang, hun var så sterk. Men til slutt takket kroppen for seg og hun sovnet stille inn med sine nærmeste ved sin side 2 uker før jul. Det å ta farvel er det værste som er. Det å vite at man aldri skal få se den personen igjen, noensinne, det gjør veldig vondt. Det å få se en man er glad i for siste gang gjør så vondt. Jeg har sett besteforeldre døde før, da jeg var en del yngre. Men jeg takler det dårlig som voksen. Jeg er en person som rett og slett hater døden, for jeg vil at vi skal ha evig liv. Døden er så trist.

Når vi samlet oss for å velge blomster til begravelsen hennes, bestemte jeg meg for å prate om hun i selve begravelsen. Dette var noe jeg var fast bestemt på, og det man går inn for å greie, det får man til om man er forberedt nok. Det var ikke mange som hadde trua på meg. Jeg, den sjenerte som aldri tar ordet. Dagen kom og jeg hadde med meg en jukselapp, for man vet aldri hvordan det blir å stå der helt alene foran en fullsatt kirke. Min ufattelige sterke mamma var først opp, hun var fantastisk, rett og slett. Og jeg, jeg greide det faktisk jeg også, og hvem hadde trodd det? Jeg er stolt over å ha greid det og jeg følte min bestemor virkelig fortjente noe personlig, og ikke bare at presten pratet for oss.



Jeg tørker tårer ved kisten din.

Du er ikke der, men i sjelen min.

Du lever fortsatt i solens skinn,

i snøens glitter, i våre sinn.

 

Med rynket hud og med hår i hvitt.

Du ledet meg med trygge skritt.

Fortalte klokt og bygde bro.

Fra deg til meg, fra da til no.

 
Spant tråder inn i sinnet mitt.

En styrkens vev når alt er stritt.

 

En rose ligger på kisten din.

Den hvisker varmt i den kalde vind.

Sov søtt du kjære bestemoren min.




Les mer i arkivet » Februar 2016 » Januar 2016 » Desember 2015


Hei! Jeg er ei jente på 24 år som er over middels interessert i interiør. Jeg bor i ei lita bygd sammen med min forlovede og vår sønn Edvard, vi venter barn nummer to på september i år. Er for tiden hjemmeværende og skal starte noe eget etter hvert. Du finner meg også på instagram: monicafrandsen :-)

For kontakt:
monicafrandsen@hotmail.com











hits