Fotomodellen

Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen. Tiden den flyr, og det fortere enn jeg rekker å henge med.. Jeg trodde jeg skulle få ha baby lenge denne gangen og at tiden skulle gå sakte. Men neida, han her ble 5 måneder den 17. februar og tiden går fortere for hvert barn man får. Babytiden er så spesiell og dyrebar, og jeg er glad jeg har nytt hvert et sekund. Alle fasene og alle aldre er spesielle, og barna forandrer seg hele tiden. Denne lille gullgutten er så god. Og se så fin han er da, perfekt fotomodell!










 




Skaffer likes på barnas bekostning

Jeg er vel ikke den eneste som følger en hel haug med mammaer på instagram..? Det å se kjempefine bilder av nydelige små, få inspirasjon til klær, vogn, utstyr og mye mer. Følgerne til enkelte stiger jo med flere tusen i uka og de får likes til den store gullmedalje. Barn som sover er jo noe av det søteste som finnes, og det er det masse bilder av for tiden. Spesielt sammen med elefantbamsen fra IKEA, eller instaelefanten som jeg kaller den. Den har alle disse instamammaene plassert tett inntil sin lille skatt for å "passe inn" blant resten.

Men det som skremmer meg veldig er den nye trenden blant disse instamammaene.. Babyene deres fra de er nyfødte og opp til halvåret gammel ligger fullt påkledd INNE og sover? Hva i huleste er det som skjer? Skal vi begynne å skaffe likes på barnas bekosting nå? Er det bare jeg som har fått med meg at babyer IKKE skal ha det for varmt? For det virker sånn. Flere ganger daglig ser jeg slike bilder, og det er ikke bra at så mange følger denne trenden og prakker på disse søte små alle de klærne inne. 
Babyene ligger på pledd eller saueskinn, med lue, ytterjakke eller dress, sko og kanskje klin inntil en stor bamse i tillegg og SOVER.
Går det først opp for dere om noe virkelig går galt?

Ja, bildene blir søte. Men er det verdt det??

Kanskje har disse mødrene kledd på de og kledd av igjen ganske fort etter barnet har sovnet. Ikke vet jeg. Men jeg liker det fremdeles ikke. Å avbryte søvnen er heller ikke fint gjort bare for å få tatt det "perfekte" sovebilde av barnet. Er instagram virkelig SÅ stort at du gjør alt for å skaffe likes og følgere? Greit nok at vi ønsker at barna skal se fine ut og at vi legger ut flotte bilder av de.
Men vær så snill, BRUK HODET!

Prøv selv, ta på genser og bukse, ytterjakke, sko og en tykk lue, for deretter å legge deg til å sove på pledd inne i stua et par timer. 
Er det godt? Og til deg som blokka meg pga min kommentar for å opplyse om at barn ikke skal ha det for varmt; Bryr du deg mer om å skaffe likes og følgere av å publisere bilder av din alt for varme - sovende baby enn å ta ting alvorlig...?



 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Lille baby William, sovende med normale klær for innendørs bruk og med et godt teppe lagt lett over :-)

 




5 måneder med LYKKE



Ah, du lille vakre baby William!

Om to dager er du 5 måneder gammel, tenk det! 5 måneder siden jeg fikk holde deg for første gang, 5 måneder siden du kom og
tok oss med storm, 5 måneder siden Edvard ble storebror (den beste i verden faktisk), 5 måneder siden jeg fikk kjenne på enda
en gedigen UBESKRIVELIG fantastisk HERLIG uendelig STOR KJÆRLIGHET♥
Selv om vi har hatt tøffe uker med masse kolikk og gråt, har dette vært 5 perfekte måneder.
Det blir faktisk ingenting i forhold til alle smil og all den gleden du bringer.

Vi var i dag på kontroll på helsestasjonen, en sprøyte i hvert lår, veiing og måling.
Lillegullet begynner nå å bli stor, 8100gram - 67cm lang.

Elsker deg høyere enn himmelen, søtnosen!




Enten er du jævlig LAT, eller så lyver du..!

Det jeg skal skrive om nå kommer jeg over flere ganger i uka. På facebookgrupper og på finn.no. Og jeg blir så LEI!

Når du skal selge et plagg, et par sko eller noe interiør... Gir du det da fra deg i dårlig stand, f.eks skittent? Eller vasker du og ser til at det er i en god stand før du kvitter deg med det? Mange gjør det på den enkleste (?)  måten, slik som dette eksemplet:

Trenger en vask sier du.. Så hvorfor ikke bare vaske skoene før du tar bilde og legger ut annonsen på finn?
Man trenger ikke være ekspert for å få til det, ikke tar det tid heller. Og kanskje får du solgt de litt kjappere og kanskje til
en litt høyere pris? Kanskje smart å impregnere også, for siden disse skoene trenger det har du sikkert en liten slump igjen.

Har ofte sett etter pent brukte ullklær til barna på facebook og finn.no, for det er dyrt og i tillegg noe barna trenger en hel haug
av, så hvorfor ikke handle billigere om man kan? Men da de aller fleste annonserer slik som dette, kjøper jeg nytt i stedet.

Pent brukt ull fra Hust & Claire selges.
Har noen flekker, men de forsvinner sikkert i vask.

WHAT?

Hadde de flekkene forsvunnet i vask, hadde du vel greid å få de vekk, eller?

Ja, så enten er du jævlig LAT eller så lyver du bare for å få unna ting som er ødelagte mot BETALING!




Pinky swear

Jeg skal sove i natt mamma, jeg lover!


Denne lille luringen vil ikke at mamma skal sove om natta, han har i en lang periode nå sovet lite på natta. Det er ikke det at han er lys
våken og lager show, men han er meget urolig. Vrir seg, promper, lager knirkelyder og sovner ordentlig igjen kun om han får pupp.
Enkelte netter har han puppen en gang i tima, og det er nok bare for kos ettersom han sovner nesten med en gang.

Heldigvis har vi enkelte netter der vi sover godt, men han spiser fremdeles med 2-3 timer mellom bare.
Nok melk har jeg, og han er SÅ fornøyd på dag og kveld så det er ikke det som er problemet.

Er det noen her med tips og triks?




Baby William







En powernap etter all den fotograferinga trengs♥




Dette er jeg 99% sikker på at du ikke visste fra før



Hvorfor har du ei skjorte i kasserollen tenker du vel nå? Jo, det skal jeg fortelle deg. For noen uker siden kjøpte jeg meg en kjempefin genser fra gina tricot i burgunder, med hvit skjortekant nederst. Samboern er den som vasker aller mest klær her hjemme, men noen ganger glemmer han å henge det opp til tørk. En av disse gangene lå denne genseren min våt sammen med flere andre burgundre klesplagg i maskinen litt for lenge... Og da smittet noen av de andre plaggene av på den hvite kanten på genseren. Jeg ble så sint, for jeg hater at nye klær går i stykker så kort tid etter kjøp. Jeg la den på boden for å "glemme" den en stund og der ble den liggende. 

I går gjentok denne historien seg... Men da var det størstegull sin nye, fine skjorte fra lindex som fikk flekker. Samboern lot klesvasken ligge for lenge i maskinen og min burgundre bukse smittet av og forårsaket masse flekker på skjorten her og noen gulpekluter. Jeg raste, hadde en skjennepreken for min samboer, raste litt til, og kom helt plutselig på hvordan min kjære mor fjernet en stor rødvinsflekk fra favorittbuksa mi etter en fest jeg hadde vimset litt på. MELK. Ja, kokt melk fungerer faktisk som flekkfjerner..! Så jeg kokte opp melk, tok kasserollen av plata og la nedi skjorta. Melka ble raskt lyserosa og skjorta flekkFRI. Det er kun en ubetydelig liiten flekk igjen, men den ser jeg kun om jeg stirrer (og vet hvor den er...).

Når den var ren og pen kom jeg på min genser som lå på boden, kanskje virket det på den også selv om den var tørket etter uhellet?






Etter en liten tur i kokvarm melk ble resultatet slik:



Så ja, om man har et uhell med rødvin eller bare har tullet litt med farger som kræsjer i maskinen

BRUK MELK :-D




Bevegelsesalarm ventes i posten

Etter det som skjedde med sønnen min William på 4 mnd her om dagen, sliter jeg sånn med å la han ligge alene. Jeg sover fryktelig dårlig om natta og jeg sjekker stadig at han puster. Bare han sover litt for tungt ved siden av meg i senga får jeg hetta. Vi har han ned på stua sammen med oss til vi legger oss selv, det gjorde vi med storebroren også frem til han var ca 5 mnd. Han sover i en vognbag som vi bærer med oss opp og setter i sprinkelsenga når vi tar kvelden. Jeg har lenge tenkt at han skal få sove ute nå når duppene blir mer regelmessige, men jeg tørr ikke. Jeg tørr faktisk ikke å la han sove så langt unna meg uten at jeg kan sjekke pustebevegelser hvert andre minutt. Det er ikke noe gøy å ha det slik, men jeg er LIVREDD for at han skal slutte å puste igjen og at han dø fordi jeg ikke oppdager det.

MEN, i går da jeg skulle bestille en babycall fant jeg også at de solgte bevegelsesalarm på samme side. Den kjøpte jeg med en gang og jeg tittet ikke på prisen en gang, for den er ubetydelig..! Jeg skal forhåpentligvis greie å slappe av litt mer med den i hus, og så satser jeg på at den passer på slik at alarmen går om lille er uheldig igjen♥

Info om Snuza go: Snuza Go! er en 100 % mobil bevegelsesalarm. Varsler hvis alle bevegelser opphører i 20 sekunder, og om bevegelsene er svake eller færre enn 8 bevegelser/min. Sender ikke lyd eller overfører radiofrekvens (ingen risiko for stråling). Festes på barnets bleie. Kan brukes sammen med en elektronisk babycall. Kan brukes for samsovende tvillinger/prematurfødte barn. Batteriet holder i ca 1 år, og kan byttes ut. Krever ingen ledninger eller strømtilførsel. Veier 31 gram og rommer en håndflate.

Dette innlegget er ikke sponset, men jeg er så innmari fornøyd med jollyroom.no at jeg forteller gladelig hva jeg kjøper der, slik at flere kan få fantastiske tips.




Søskenkjærlighet












Trodde vi skulle miste barnet vårt...

Fikk virkelig kjenne på det å være redd for å miste det kjæreste jeg har her om dagen..! Det var onsdag den 27. januar klokka 12.30 vi dro på besøk til mine foreldre. Vi ble bedt på middag, så jeg tok med meg begge barna å dro litt tidligere. Vi hadde hatt en super dag hjemme med lek, kos, tull og tøys. Da vi kom til mine foreldre satte jeg som vanlig William inn i stua i bilstolen mens jeg gikk ut i gangen for å kle av Edvard. Det er ikke langt i mellom og jeg hører han godt om det er noe, og det er bare å se inn døråpningen om jeg vil se om han. Jeg var ikke lenge i gangen, men da jeg kom inn i stua så jeg at William ikke fikk puste, han var helt rød i ansiktet. Jeg fikk totalt ANGST, fikk han i rekordfart opp av bilstolen og han pustet fortsatt ikke. Nå dør han, det var det eneste jeg tenkte, vi mister vår lille skatt..

Jeg leverte han med en gang til mamma og ropte som en gal selv, "PUSTER HAN? Skal jeg ringe ambulansen? Skal jeg ringe NÅ DA? MAMMAAAA, dør han???" Jeg følte hele verden raste, nå kom jeg til å miste en av mine dyrebare skatter. Det svartnet for meg og jeg bare ropte og gikk frem og tilbake.. Det føltes som en evighet, selv om det bare var snakk om sekunder og få minutter.. Jeg hadde 1000 tanker i hodet og var livredd. Hva om det går galt? Kommer han til å dø? Kommer han til å puste igjen snart? Vi bor en halvtime unna der hvor ambulansene holder til og enda lengre unna helikopter, så jeg følte på meg at dette kom til å gå veldig galt. Om ambulansen eller helikopteret skulle ha kommet for å hjelpe oss, ville det ha vært for seint, en baby kan ikke være uten oksygen så lenge som en halvtime.

Heldigvis er mamma roligere enn meg og hun handlet PERFEKT! Hun fikk han til å puste igjen, det tok tid, men den lykken jeg kjente da hun sa det gikk bra kan ikke beskrives med ord♥ "Monica, nå puster han. Det går bra." - de ordene sitter som støpt i minnet, og hjertet mitt har aldri banket så hardt og fort i hele mitt liv som det gjorde da. Og jeg er min mamma EVIG takknemlig.

Legen konkluderte med at han måtte ha gått vrangt av gulp eller spytt, men om det skjer en gang til må vi rett til legevakt.. Betryggende? Nei, så her sitter jeg, enda mer nervøs enn før, sjekker pust og puls jevnlig og har en indre uro man ikke kan beskrive. Han hadde ingen lyder i forkant som gjorde oss oppmerksomme på det som skjedde, og ikke hostet han etter han kom til seg selv igjen, han var bare veeeldig sliten og koste i en evighet etterpå. Jeg sliter voldsomt med å se fremover og ikke tenke tilbake på den grusomme opplevelsen, for den ser jeg for meg hver gang han sitter i den forbaska bilstolen hvor det hele skjedde.....

Jeg er en person som blir så innmari redd, stressa og overnervøs når slike ting skjer. Kanskje har det noe med at jeg ikke har vært på førstehjelp for babyer og små barn? Uansett, jeg SKAL på det første kurset som dukker opp her i nærheten, og det anbefaler jeg ALLE andre å gjøre også. Man vet aldri når slike situasjoner oppstår, og da er det greit å vite hva man skal gjøre for å yte best mulig hjelp. Barna våre er umistelige og dyrebare, uten de klarer jeg meg ikke

 




Vi blir til 7

Gullungene på café, spente på å møte det neste familiemedlemmet!







Og her er familiens nye medlem

F E L I X






Lille solstråle

Vår lille solstråle som vokser så alt fort fort

W I L L I A M













Elsker deg høyere enn himmelen!




Innekos

Både tobente og firbente koser seg inne, ute er det bare sørpe og blankis.
Gi oss V Å R, med en gang!!!





Storebror altså, du er gull verdt!




En å se opp til

En slik #minispeeders skulle alle gutter hatt. Edvard er så heldig å ha to, en politibil og denne nye, en brannbil.
Han kjører rundt på disse dagen lang. Han har utrykning, mekking og som dere ser - opplæring.
Lillegullet William har en super storebror å se opp til uten tvil. Han er så tålmodig, snill, kjærlig, empatisk og H E R L I G♥

Edvard blir sjelden lei av lillebroren sin, det er kun når han gråter på det verste jeg ser han blir lei.
Ellers er han der for han hele tiden, gir han leker, stryker på han, gir smokken ved behov og må alltid kysse han godnatt i pannen♥

S M E L T





"Skjønte du dette nå da, William?"

 

Denne bilen og mange andre får du kjøpt hos jollyroom, og de er faktisk på salg nå!




Gjør-det-selv-tips?

Dere begynner vel å bli lei av å se dette rommet nå, men jeg er så glad jeg fikk det til og elsker å se gleden sønnen min har av dette rommet.
Han elsker å vise det frem og alle får tilbud om å bli med opp å se på det nyoppussede soverommet hans.

Men nå har jeg ingen flere ting å male eller sy... Kan du gi meg tips?












Ha en flott dag!!




Tips til dine barnehagebarn

I samarbeid med jollyroom har vi testet ut regntøy fra Nordbjørn den siste måneden, og jeg må si jeg er veldig fornøyd. Det er hittil det beste regnsettet Edvard har hatt i barnehagen. Det er foret, vann- og vindtett og i tillegg har buksen en fleeceoverdel noe som er veldig godt på kalde dager. Det har vært mange dager med regn og kulde i Januar, så vi har fått testet dette til gangs. Han har ikke vært våt og ikke har han klaget på at det har vært for kaldt. Tommel opp...!
Regntøyet er på tilbud nå, så jeg sier bare løp og kjøp, du kommer ikke til å angre!






Denne gullgutten er snart 4 år, bruker 104 i klær men jeg tok dette regnsettet i 110 slik at han har det ut året (og muligens neste vår..?)
Kjempefine farger, super passform og ikke mins vann og vindtett :-)
Regnhatten og støvlene har jeg kjøpt på jollyroom for en stund siden, støvlene her elsket jeg og sønnen fra første stund, så de skal vi straks kjøpe par nummer 3 av. Føttene vokser så kjapt, og heldigvis er disse billige i forhold til hvor BRA de er. Aldri våt på føttene, og de tåler masse. Begge deler er fra merket didriksson forresten, så det får du kjøpt flere steder. Han har regnvotter i gult også, men de ble ikke med på bildet. En stressa type som ville hjem så fort som mulig og aller helst droppe denne fotograferingen... :-)




New in

Helt siden høsten meldte sin ankomst har jeg lett og lett etter den perfekte falske pelsjakken.
Den skulle være lys, ha perfekt lengde, ikke se gammeldags ut, være lang nok i armene, ha knapper og IKKE glidelås...
Så med andre ord, jeg sleit enormt med å finne en jeg virkelig likte.
Har sett mange på instagram med en slik som jeg hadde sett meg ut i hodet, men alt var utsolgt på de butikkene disse jakkene ble linket til.

Men, da jeg bare skulle til kiropraktor og ikke hadde noen planer om shopping (kiropraktor koster nok i seg selv...), dukket den opp i sidesynet mitt da jeg og søstra mi satt på café inne i kjøpesenteret. Jeg skulle jo ikke ha noe, og da dukker den selvfølgelig opp. Jeg kastet nesten fra meg baguetten og løp inn for å se om de hadde størrelsen min, og det var én igjen!!!
Den passet perfekt og i tillegg var den på S A L G, det kunne ikke blitt bedre!

Jeg synes den er SÅ innmari lekker, men samboeren er ikke like begeistret :-P







Strike a pose... :-)




Days like this... <3

Kosedager som dette er gull verdt. Størstegull elsket snøen som dalte ned forrige uke, han takket faktisk nissen for all snøen som hadde kommet. Vi var ute masse den formiddagen det var aller mest snø når han hadde fri fra barnehagen, akte, lekte, spiste snø, fanget snøfnugg med tunga og hadde snøballkrig med katten. Jeg elsker slike dager som blir fylt med latter og glede. Det å se barna smile fra øre til øre varmer hjertet. Og for å si det slik, hadde ikke disse to hatt ører, ville smilet gått hele veien rundt♥















Åh, dette fjeset da♥


 




Vår jul i bilder

Min første jul som tobarnsmor var virkelig fantastisk. To supersnille barn fra morgen til kveld♥
Edvard hjalp til med å pynte treet, han fikk besøk av nissen og ga han sine dyrebare smokker, han fikk alt han hadde ønsket
seg + litt til. Og sist men ikke minst, han fikk faktisk sitte på fanget til nissen! Det å skulle slutte med smokk har jeg gruet meg masse til, men det gikk så bra. Han sovnet uten å klage og har ikke vist tegn til å savne de i det hele tatt. Mulig fordi han fikk levere de fra seg selv og være med på hele prosessen :-)  Vi har hatt ei fin jul sammen med familien min, vært på juletrefest og spist masse god mat og godis! Nyttårsaften feiret vi også sammen med min familie, og den var like fin som resten av romjula den også!





Så nøye, så flink, og så stolt♥










Gjengen pyntet til nyttårsaften!







Verdens kjekkeste gutter♥




Desember - på godt og vondt

Måneden desember har jeg vært lite aktiv. Det har skjedd alt for mye og tiden har gått så alt for fort.
Jeg har opplevd redsel for å miste noen som sto meg nær, min kjære bestemor som har vært syk siden våren. Hun var inn og ut av sykehuset hele tiden, opp og ned i form, kjempet seg tilbake når hun var på det svakeste gang på gang, hun var så sterk. Men til slutt takket kroppen for seg og hun sovnet stille inn med sine nærmeste ved sin side 2 uker før jul. Det å ta farvel er det værste som er. Det å vite at man aldri skal få se den personen igjen, noensinne, det gjør veldig vondt. Det å få se en man er glad i for siste gang gjør så vondt. Jeg har sett besteforeldre døde før, da jeg var en del yngre. Men jeg takler det dårlig som voksen. Jeg er en person som rett og slett hater døden, for jeg vil at vi skal ha evig liv. Døden er så trist.

Når vi samlet oss for å velge blomster til begravelsen hennes, bestemte jeg meg for å prate om hun i selve begravelsen. Dette var noe jeg var fast bestemt på, og det man går inn for å greie, det får man til om man er forberedt nok. Det var ikke mange som hadde trua på meg. Jeg, den sjenerte som aldri tar ordet. Dagen kom og jeg hadde med meg en jukselapp, for man vet aldri hvordan det blir å stå der helt alene foran en fullsatt kirke. Min ufattelige sterke mamma var først opp, hun var fantastisk, rett og slett. Og jeg, jeg greide det faktisk jeg også, og hvem hadde trodd det? Jeg er stolt over å ha greid det og jeg følte min bestemor virkelig fortjente noe personlig, og ikke bare at presten pratet for oss.



Jeg tørker tårer ved kisten din.

Du er ikke der, men i sjelen min.

Du lever fortsatt i solens skinn,

i snøens glitter, i våre sinn.

 

Med rynket hud og med hår i hvitt.

Du ledet meg med trygge skritt.

Fortalte klokt og bygde bro.

Fra deg til meg, fra da til no.

 
Spant tråder inn i sinnet mitt.

En styrkens vev når alt er stritt.

 

En rose ligger på kisten din.

Den hvisker varmt i den kalde vind.

Sov søtt du kjære bestemoren min.




Innflyttningsklart og pyntet til advent <3

Rommet er endelig ferdig, og det feiret vi med å plassere adventstake på rommet. Han er så stolt selv, og han skryter hele tiden av "nyrommet" sitt. Natt til i dag var første gang han sov der inne etter oppussingen. Måtte lufte ut all malingslukt og få alt på plass før han flyttet ut av lillebror sitt rom og inn hit igjen.

I dag tidlig våknet han litt før 10 og kom blid som ei sol inn på rommet vårt og sa:
"I natt har jeg sovet sååå godt, det var deilig å sove på nyrommet. Ikke luktet det maling heller!"

Han er så god!! Takker hver eneste dag for at dette ble gjort, så jeg har en veldig takknemlig 3 åring♥





I løpet av uka som kommer skal jeg få tatt bilder av resten også.

Ha en fortsatt flott 3. søndag i advent!




Julefotografering

Tatt bilder ute av de vakre skattene mine i dag, og jeg gleder meg til julekortene og fotogavene kommer i posten!!










I dag skal rommet innredes!








Er endelig ferdig med alt av maling, så i ettermiddag skal gutterommet innredes, eeeendelig!!!

 




DIY - motiv på møbler

Jeg får så ofte idèer om kveldene da jeg legger meg. Blir ofte liggende til langt på natt å tenke på hva jeg kan gjøre, hvordan det skal gjøres og selvfølgelig om jeg greier å utføre det. Spesielt når det kommer til tegning og maling. For det har jeg HATET før. Men jeg fant ut at noe måtte matche veggen jeg har malt, så da tok jeg fatt på blyanten og tegnet på møblene for hånd. Etter litt om og men og masse fiksing på motivene og bokstavene, ble jeg enig med meg selv til slutt. Har malt alt et strøk, og det må nok minst et strøk til før det er helt ferdig. Gutten min er foreløpig fornøyd, og da er jeg fornøyd :-)






Ha en fin fredagskveld!!




Nytt diy prosjekt på gang

I går ble jeg ferdig med å male to strøk grått på to av tre vegger. Gikk selvfølgelig tom for maling, men takket være en supersnill venninne får jeg hjem ei ny bøtte med maling i ettermiddag. Så da skjønner dere hva jeg skal bruke fredagskvelden på.. :-)

Men her ser dere i allefall hvordan rommet blir. Gleder meg innmari mye til å innrede.
Jeg startet forresten på et nytt prosjekt i dag tidlig da en ny idè bare ploppet opp i hodet mitt da jeg la meg i går kveld.
Bilder kommer i løpet av dagen, for nå skal jeg stikke på besøk til min bestemor♥










Reaksjonen kom 11 uker etter

Ukene før William skulle melde sin ankomst diskuterte jeg med flere angående det om Edvard skulle få komme å besøke oss på sykehuset eller ikke. For jeg hatet tanken på at han skulle bli lei seg for å se at vi ble igjen med en liten baby når han måtte dra derifra. Men ble overtalt til å la han komme på besøk da det er et minne for livet.

Dagen kom og vi ventet ivrig på at Edvard skulle komme på besøk. Jeg hadde ikke sett han siden onsdags morgen (dette var nå fredag og William var en dag gammel). Jeg ventet spent utenfor heisen og kjente jeg var overivrig etter å få klemt og kysset på han igjen. Hørte han pratet og lo sammen med Mimmi på tur opp til etasjen vi var i. Jeg kjente på glede, skyldfølelse (fordi han ikke får all oppmerksomhet lenger og må dele oss), savn og lykke! Var redd jeg ikke skulle greie å holde tårene tilbake, for hvordan skal en treåring forstå at man også gråter av glede? Vel, i det jeg ser hans utrolige søøte ansikt når heisdørene går opp kommer tårene trillende nedover kinnene mine og jeg klemmer han så hardt det bare går!! Gutten min, så stor han plutselig ble. Tung, lang, stor . STOREBROR! Han virket veldig spent, det tror jeg vi alle var. Tusen tanker fløy gjennom hodet mitt i det vi gikk bort til rommet. Og det vil jeg tro det gjorde i Edvard sitt hode også, for han ante ikke hva som ventet han. Lillebror og pappaen lå på senga da vi kom inn. Edvard ruslet sakte og forventningsfull bort. Han syntes lillebror var liten der han lå i senga., han hadde jo på forhånd trodd at lillebror var en han kunne leke med og bygge lego sammen med. Edvard satte seg på sengekanten og bare tittet litt bort på han til å begynne med. Ville deretter holde han litt, kysse på pannen og stryke på han, men ikke så lenge. Aller helst ville han ikke snakke så mye om han etterpå, bare kose med oss, være midtpunktet igjen. Da han skulle dra var jeg knust, og redd for at han skulle gråte, nekte å dra hjem, bli sint. Men han har heldigvis verdens beste Mimmi og bestefar som hadde fristet han med å se på en lekepolitibil nede ved inngangen til sykehuset når de skulle dra, og det hadde de fortalt på forhånd, så han gledet seg bare på det. Han dro smilende ut døra. Men jeg? Gurimalla som jeg gråt da døra gikk igjen og de var gått. Jeg var så glad og så trist. Glad for å se han, glad for at alt gikk SÅ bra. Trist for å ikke kunne ha han der også, det å få være en komplett familie. Trist for å se han forlate oss. Jeg følte jeg hadde sviktet han på en måte.
Men mest av alt var jeg glad for å se reaksjonene hans. Husker det som det var i går, spesielt det at vi sto i vinduet og vinket hadetbra etterpå. Han hoppet lykkelig avsted, min perfekte, forståelsesfulle store skatt.

Nå er det gått 11 uker på fredag, siden møtet på sykehuset. Det møtet jeg følte gikk så perfekt som overhode mulig for hannes del. I dag satt han å så på bilder på bestefar sin mobil, deriblant bilder fra tiden rett før fødselen og etterpå. Plutselig ser han på meg, dypt inn i øynene og sier med en skjelvende stemme: "Mammaaa... Hvorfor fikk ikke jeg bli igjen på sykehuset? Jeg fikk ikke sitte på med dere hjem heller jeg..". Han kaster seg rundt halsen min og gråter som bare det. Nå kom hans reaksjon. Snart 11 uker etter. Har han holdt dette inne? Eller har han bare ikke tenkt sånn på det før nå? Heldigvis kom smilet igjen etter jeg og bestefar forklarte hvorfor det ble sånn.




1.desember




Håper alle har hatt en fin dag, og fått/gitt masse fine gaver i kalenderne rundt omkring <3




Å miste barnet

Det starter allerede ved planleggingen av å bli gravid.. Den redselen, angsten.. Redd for å kanskje ikke få barn, redd for at det tar tid og redd for at man kanskje ikke kan bli mamma. Man oppnår så en utrolig lykkerus når man får positiv graviditetstest. Men selv da er man ikke trygg og legger ikke redselen til siden. Man er redd for å minste, redd for at alt ikke er som det skal på ultralyd, redd for å føde for tidlig, redd for å gå for lenge, redd for fødselen. Alle disse bekymringene. Men det er ikke rart, for barna er mirakler som betyr hele verden for oss fra vi holder en positiv test i hånda. Etter fødselen er man i sin egen lille boble, koser med den lille og er så utrolig lykkelig. Man føler seg så heldig som har fått en så vakker skatt, og det går aldri helt opp for en at man har skapt et liv, et lite menneske, en nydelig baby som er avhengig av deg i mange mange år. Men selv om man er på en lykkerus og svever på en rosa sky, kommer denne angsten, redselen. Redselen for at noe skal hende babyen, angsten for å miste din uerstattelige lille skatt. Redd for krybbedød, redd for sykdommer. Hvorfor skal man hele tiden kjenne på en slik redsel? Kan man ikke bare leve i nuet og bare NYTE tilværelsen? Tiden flyr avgårde og den må man verdsette og ikke bekymre seg over hva som kan skje, for man har det bra NÅ. Det er det som er viktig, ingenting annet.


Jeg er en sånn mamma, bekymringsfull og redd for at noe skal skje mine barn. Hadde en episode senest i dag. Kom hjem etter biltur og lille W sov søtt i bilstolen. Kom inn og skulle vekke han, uten noen form for reaksjon. Jeg løftet hendene, snakket til han og strøk på kinnet, men han var helt slapp. Han som reagerer bare jeg hvisker var så slapp.. Jeg fikk panikk og ropte navnet hans samtidig som jeg løftet han opp av stolen. Da skjer det, William strekker seg og sukker søtt. Han lever. Han er her. Han sov bare veldig, veldig tungt. Hjertet mitt fikk seg en skikkelig støkk og tårene trillet. Men da slo det meg. Vi mødre bekymrer oss for mye og ofte uten grunn. Nyt mammatilværelsen og legg redselen til siden!


Jeg mistet heldigvis ikke mitt barn. Men alle mine tanker går til alle de som har mistet sine uerstattelige barn. Ord kan ikke beskrive noe så ufattelig trist.




Endeliiiig! Veggen er ferdigmalt :-D

Nå er veggen endelig ferdig, etter utallige timer her oppe med små pensler og vond rygg kan jeg endelig senke skuldrene litt. Det som gjenstår er å male de tre siste veggene, men da bruker jeg bare rull, så da går det fort unna! Pirkarbeid er jeg ferdig med, for en stund i allefall. Men så ivrig som jeg er etter å gjøre noe nytt og forandre på ting for tiden, blir det vel ikke lenge til jeg finner på noe igjen.









Malinga var ikke helt tørr når jeg tok bildene her, men jeg er SÅ glad og SÅ stolt over å ha greid (og orket) dette her, så jeg greide ikke vente med å ta av maskeringstapen og ta bilder. Kom ned fra rommet for bare 10 minutter siden, og nå skal sofaen nytes resten av kvelden. I morgen kveld skal alt på de andre tre veggene skrus ned og da skal jeg male de i en gråfarge som også går igjen i dette motivet. Og så blir det styling av rommet, gurimalla som jeg gleder meg!!!





 




Julehuset

Julehuset tar form, sakte men sikkert. Noen nisser så dagens lys i går og stjernene har funnet plassene sine i vinduene. Her blir det ikke mye rødt, men noe kommer frem blant alt det hvite og sølv. Jeg har aldri likt rødt, men det hører julen til. GLEDER meg til å pynte juletreet rett før julen ringer inn, men før den tid må vi nok kanskje kjøpe et?... Det vi har liggende på mørkloftet er skikkelig gammelt og slitent, så her må et nytt et komme i hus. Noen tips til hvor jeg kan finne et som ser veldig ekte ut, men som også er billig?

Gullguttene koser seg, en ligger storfornøyd på leketeppet og den andre går rundt å leker nisse♥



Elsker de nye putetrekkene med hjort på, de er så koselige!



Litt røde hortensia blant de hvite gjorde virkelig susen!


Har du rødt, hvitt, sølv eller en blanding av alt til jul?




Les mer i arkivet » Februar 2016 » Januar 2016 » Desember 2015


Hei! Jeg er ei jente på 24 år som er over middels interessert i interiør. Jeg bor i ei lita bygd sammen med min forlovede og vår sønn Edvard, vi venter barn nummer to på september i år. Er for tiden hjemmeværende og skal starte noe eget etter hvert. Du finner meg også på instagram: monicafrandsen :-)

For kontakt:
monicafrandsen@hotmail.com











hits