Desember - på godt og vondt


Måneden desember har jeg vært lite aktiv. Det har skjedd alt for mye og tiden har gått så alt for fort.
Jeg har opplevd redsel for å miste noen som sto meg nær, min kjære bestemor som har vært syk siden våren. Hun var inn og ut av sykehuset hele tiden, opp og ned i form, kjempet seg tilbake når hun var på det svakeste gang på gang, hun var så sterk. Men til slutt takket kroppen for seg og hun sovnet stille inn med sine nærmeste ved sin side 2 uker før jul. Det å ta farvel er det værste som er. Det å vite at man aldri skal få se den personen igjen, noensinne, det gjør veldig vondt. Det å få se en man er glad i for siste gang gjør så vondt. Jeg har sett besteforeldre døde før, da jeg var en del yngre. Men jeg takler det dårlig som voksen. Jeg er en person som rett og slett hater døden, for jeg vil at vi skal ha evig liv. Døden er så trist.

Når vi samlet oss for å velge blomster til begravelsen hennes, bestemte jeg meg for å prate om hun i selve begravelsen. Dette var noe jeg var fast bestemt på, og det man går inn for å greie, det får man til om man er forberedt nok. Det var ikke mange som hadde trua på meg. Jeg, den sjenerte som aldri tar ordet. Dagen kom og jeg hadde med meg en jukselapp, for man vet aldri hvordan det blir å stå der helt alene foran en fullsatt kirke. Min ufattelige sterke mamma var først opp, hun var fantastisk, rett og slett. Og jeg, jeg greide det faktisk jeg også, og hvem hadde trodd det? Jeg er stolt over å ha greid det og jeg følte min bestemor virkelig fortjente noe personlig, og ikke bare at presten pratet for oss.



Jeg tørker tårer ved kisten din.

Du er ikke der, men i sjelen min.

Du lever fortsatt i solens skinn,

i snøens glitter, i våre sinn.

 

Med rynket hud og med hår i hvitt.

Du ledet meg med trygge skritt.

Fortalte klokt og bygde bro.

Fra deg til meg, fra da til no.

 
Spant tråder inn i sinnet mitt.

En styrkens vev når alt er stritt.

 

En rose ligger på kisten din.

Den hvisker varmt i den kalde vind.

Sov søtt du kjære bestemoren min.





Ingen kommentarer




Skriv en ny kommentar



Hei! Jeg er ei jente på 24 år som er over middels interessert i interiør. Jeg bor i ei lita bygd sammen med min forlovede og vår sønn Edvard, vi venter barn nummer to på september i år. Er for tiden hjemmeværende og skal starte noe eget etter hvert. Du finner meg også på instagram: monicafrandsen :-)

For kontakt:
monicafrandsen@hotmail.com








hits ♡ Design av Tonjemt ♡